
Isteden har den vakre busken blitt hetende «Breikalmia» på norsk. Trolig litt vanskeligere å selge den da, dessverre. «Bergkalmia» er litt bedre. «Berglaurbær», anyone? Vi tør jo kalle Prunus laurocerasus for «Laurbærhegg», uten å innbille den noe slektskap med Laurus nobilis, så der ser du det går, så! Pehr Kalm var en finsk botaniker som oppdaget Kalmia latifolia i det sørøstlige USA på 1700-tallet. I hjemlandet blir den et lite tre, men hos oss kan det i beste fall drøye mange år. Realistisk hos meg i sone 3 er å håpe på et flerstammet minitre på 1,5-2m høyde. Etter fire vintrer kan jeg slå fast at Kalmia latifolia er en hardfør og riktblomstrende busk, som ikke vokser særlig fort. Den er vintergrønn, og bladverket forsvarer med råge sammenligningen med laurbær (Obs! Kalmia er giftig). Når det nye løvet skyter om våren er det nesten som en blomstring på forskudd. Dette er et øyeblikk da Bergkalmia kan rammes av sein vårfrost. Det skjedde her våren 2013. Da var enkelte bladspisser frosset en kjølig maimorgen, men da et par uker hadde forløpt, skulle du se godt etter for å legge merke til skadene. Blomstringen inntreffer i juni og den er spektakulær. Jeg må innskyte at i år (2015) falt blomstringen helt og fullt i juli måned. Finnes det vakrere blomster i planteriket? Varer lenge gjør de også. Når insekter rører ved arret i blomsten, klapper støvbærerne til dem på ryggen og pudrer dem med pollen.
Kalmia er en surjordsplante som jeg dyrker i en miks av grus og torv, med litt kompost iblandet. Ellers er dette en busk for skogstomter. De forsvinner blant de største Rhododendron-sortene, men bør brukes som en passende skyggegiver i surjordsbedet med lyng, Meconopsis, Phlox stolonifera, Saxifraga umbrosa og Aruncus aethusifolia. Kalmia latifolia har jo uansett form som et lite tre og gir gode muligheter for underplanting.
Kalmia latifolia har en slektning som heter K. angustifolia, «Smalbladkalmia» eller «Sauekalmia» på norsk. Det er en lav og krypende busk som danner tette bestander. Den er minst hardfør i sone 4. Den er mindre i alle deler, også blomsten og er en våtmarksplante.






Kjenner ikke til noen som har den på strekningen du nevner. Du må til Sarpsborg, på Vestby planteskole.
Etter å ha lest innlegget ditt om Kalmia «må jeg bare ha» den?
Jeg sliter imidlertid med å finne hvor jeg kan få kjøpt den. Har du noe tips? (strekning Oslo-Risør)