Glade og forventningsfulle så vi aprilvarmen svinge sin tryllestav over hager og skoger. Tenk, bjørkene helt grønne i slutten av april! Heggen i blomst og syrinene med store knopper. Alle de eksotiske plantene med valnøtt og Robinia i spissen skyter og om ettermiddagen 2. mai er Magnolia x wiesenerii ‘Swede Made’ klar til å blomstre i løpet av et par uker. Men da mørket falt på, skjedde onde ting. -1,8 grader hører ikke så galt ut, men da fredag 3. mai grydde, kunne jeg se ut over ei slagmark der død og ødeleggelse rådde grunnen. Ta en busk som Koreaazalia, som dagen før var den heldige eiers storhet og glede. Redusert til en slapp, brunsvidd ruin:
Noen dager etterpå var blomster og skudd bare brun knusk. Men natta 2-3. mai hadde flere ofre enn som så. Når våren har kommet så langt på vei betyr det ikke allverden hvilken sone du befinner deg i eller hvilken hardførhet hageplanten er tildelt. Det er bare tall, som i første rekke er basert på gjennomsnittsdata. Nå betyr det mer hvilket stadium i løvsprett og blomstring planten din har nådd. All hardførhet har gått fløyten og de er utlevert til værgudenes luner. Her er flere ofre:
En måned har gått og hver morgen ser jeg hvor langt reparasjonene har kommet. Verst ute å kjøre er valnøttreet. Det vil gå mye av sommeren før vi kan si at det grønnes. Magnoliablomster må jeg vente minst et år til på. Rh. schlippenbachii vil bruke minimum to år på å bli like fin som 2. mai. 2019. Hvis det skjer.