To sorter av klokkebusk med forskjellige blad- og blomsterfarge plantet ved siden av hverandre. Og med ett blir det så slående og interessant? Meget elegant og det varer også etter at blomstringen er over. Ja, blomstringen er nærmest bare en bonus i denne sammenhengen. Klokkebusk, i dette tilfellet Weigela florida, er ingen populær hagebusk i dag. Det er mange direkte stygge eksemplarer å se i eldre hager, så jeg klandrer ikke folk for det. Et sammensurium av mer eller mindre visne greiner, vinterskadd, uformelig og blomsterfattig. Slik er det ofte. Men sånn behøver det ikke være. Klokkebusk trives i godt drenert, ikke altfor næringsrik jord, i full sol. Etter blomstring skjærer du bort alt vissent og enda litt. Da kan resultatet bli like flott som her ved kirkegårdsmuren i Rygge. Sortene som er brukt? Ja, den lyse kaller vi ganske enkelt for ‘Variegata’. Den rødblomstrede er jeg mer usikker på. Er det ‘Bristol Ruby’ eller ‘Eva Rathke’, tro? Jeg tipper på det siste. I alle fall har de gamle klokkebusk-sortene i dag for det meste måttet vike for dvergsorter og av sorten ‘Korea’. Men for meg kan ingen av dem erstatte en mørkerød , stor klokkebusk i kveldsmørket. For meg er det selve høysommeren som har gjort sitt inntog.
