‘Lydia Morris’ er en ny kristtorn her i landet. Sorten er en av Tommy Ahnbys lanseringer og jeg har plantet den i hagen min nå i år. Hva skal vi med enda en ny sort kristtorn? En hel del, vil jeg påstå. At ‘Lydia Morris’ har et utseende som trekker til seg oppmerksomheten, det er det ingen tvil om. Bladverket er meget påfallende. Den har masse røde bær og utvikler seg til en kjegleformet busk på ca. 3m høyde. Hardførheten vet vi foreløpig lite om. Fra før av har vi den ikke altfor hardføre Ilex aquifolia og sortene av blåkristtorn, Ilex x meservae. Blåkristtorn er hardfør i sone 4, men jeg har ikke sett dem høyere enn omlag meteren på mine kanter. ‘Lydia Morris’ blir altså høyere og vokser også raskere enn Ilex x meservae. Den er en krysning mellom Ilex cornuta ‘Burfordi’ og Ilex pernyi. De fins også en hannlig utgave av krysningen. Den heter ‘John Morris’.
Kristtorn i Norsk hagetidend
‘Lydia Morris’ er etter mitt skjønn brukt som illustrasjonsfoto i «Norsk hagetidends» artikkel om Kristtorn i desember-nummeret (side 36). Det er ikke opplyst om sortsnavn på bildet, men bladformen er så karakteristisk fem-kantet at jeg tar sjansen. Denne artikkelen viser hvilket dilemma bladet nå er oppe i; Skal en skrive for et publikum med stor plantekjennskap og lang erfaring med hagedyrking? Eller skal en lage mer tabloid og lettbeint stoff for løssalgsmarkedet? Artikkelen faller etter min mening mellom to stoler. Den er på den ene siden for lite grundig til å være svært interessant for de pasjonerte hagemenneskene. Egne erfaringer med kristtorn og mer research ville gitt artikkelen kjøtt på beina. Synspunkter på hvordan en kan bruke kristtorn med størst mulig effekt i hagen hadde også vært fint å høre om. På den annen side får en servert mer nøyaktighet, flere latinske navn og mer spesifikt norsk stoff enn i hagebladene som er konkurrenter i løssalgsmarkedet. Spørsmålet er om dette gjør bladet mer eller – skrekk og gru – mindre attraktivt for dem som kjøper bladet i kiosken. Det spørsmålet lar jeg stå åpent.
Det Norske Hageselskap er i dag tilbake der det begynte. Medlemstallet har falt fra 66.000 til 25.000. Men blant dem som står tilbake er kunnskapen om hage og hageplanter ofte enorm. Så hvorfor ikke skrive for dem? På løssalgmarkedet konkurrerer Hagetidend med blader som har helt andre ressurser i ryggen. Profesjonelle fotografer serverer så lekre bilder at mange føler at hagen deres aldri kan nå opp til idealene som presenteres. Hagetidend kan aldri matche dette. Ikke uten å få en større del av kontingent-kaka og reindyrke grundigheten og den norske fagkunnskapen. Jeg vil sette fram påstanden om at noe av grunnen til at hageselskapet og bladet er i ferd med å bli marginalisert er at lederne har trodd at framtida var en enorm hageORGANISASJON med et sulteforet blad på slep. Isteden kan redningsplanken vise seg å bli et proft og ressurssterkt norsk hageblad med ei støtteforening ved navn «Det Norske Hageselskap» med på laget. Ja, det var en gang ganske mange tillitsvalgte innbilte seg at folk i 2012 ville melde seg inn i Hageselskapet med et stort ønske om å sitte på organisasjonsmøter og bla i sakspapirer. Utviklingen har vist at det var nettopp – innbildning.
En opplysning: Det Danske Haveselskab har 47.000 medlemmer og Riksförbundet Svensk Trädgård har 32.000. Med andre ord virker det ikke urealistisk å klare å stanse fallet i antall medlemmer i DNH – hvis en spiller korta sine riktig.
