Kuletistel

..et utrolig lite salgbart navn på en elegant og spesiell staude. En må nok være mer enn en sånn passe interessert hagedyrker for å ha den på handlelista en dag i mai. Men Echinops-artene fortjener bedre enn å bli stående som attergløymer i hagesenteret. Det er riktignok planter som vokser vilt i tørrere og varmere strøk enn vi kan by dem. Men de har ingen problemer med å vokse og trives i et vanlig norsk staudebed, om det ikke er direkte vått, da. Også som solitærer og som blikkfang på et eller annet strategisk sted i hagen høver de utmerket. I mange år har jeg dyrket E. sphaerocephalus i hagen og kan bevitne at det er en vekst jeg har hatt mye glede av. Den dufter godt og tiltrekker seg masse summende insekter, den blir opptil to meter høy, har store gråhvite blomsterhoder og den sprer seg med frø i hagen din. En plante, ikke for staudebedet, men på en høyde eller ved avslutningen av en mur, kanskje. Men den må da dekkes av lavere planter i forkant, for bladverket nederst på stilken visner tidlig. De andre artene er litt mindre og sprer seg ikke så villig. De dufter ikke så sterkt som E. sphaerocephalus, men har mye finere blå blomsterhoder. Det er Echinops banaticus (bildet) og Echinops ritro, som kalles henholdsvis grå og blå kuletistel på norsk. Men grå kuletistel har blå former, og det er disse du oftest får kjøpt. Og det er disse to artene du helst finner i hagesenteret og som hører hjemme i et staudebed. Så vil du ha en særpreget plante som reiser sine blå hoder i siluett mot hveteåkeren i juli-september, er Echinops det rette valget.