Ei av rosene som Ernest Wilson fant i Kina var denne, Rosa moyesii. Den store botanikeren Li Hui-lin gir i boka «The Garden Flowers of China» uttrykk for sin begeistring for mandarinrosa. Ingen har som Li Hui-lin klart å fange poesien og duftene i kinesisk hagekulur og blomsterglede. Denne store rosebusken (fire meter) blomstrer tidlig på sommeren med ordentlige BLOMSTER som er intenst blodrøde. Ingen kålhuer i miniatyr, om du forstår meg rett. Sjøl om mandarinrosen er storvokst, har den en fonteneform som gjør at den ikke tar så mye plass som en kunne frykte. Nypene er de vakreste i roseslekta. Som små røde amfora-flasker. Ser det ikke fristende ut å legge seg i gresset og se opp i himmelen og rosene?
