En soneknekker, det vil jeg gjerne være. Og jeg hilser med dette til alle andre soneknekkere rundt om i Norden! Bedre ord enn sonebekjemper, som Hagetidend i forbifarten prøver å lansere i oktobernummeret. Det er ikke så rent få som nekter å slå seg til ro med sonen Hageselskapets sonekart har plassert dem i. Nei, inn med spennende planter fra lavere soner! Og forbausende ofte går det bra. For en plante befinner seg ikke på et kart, men i jord på en bestemt plass i terrenget. Mikroklimaet avgjør, og her kan mye gjøres for å gjøre det varmere og lunere, slik jeg har forsøkt i den eksotiske hagen min. Her kan du stå med det ene beinet i sone fire og det andre beinet i sone to!
Hagen ble anlagt i fjor sommer og i år har jeg utvidet, fylt på og plantet. Noen planter har fått en midlertidig plass, noen trives ikke og er tatt bort eller flyttet. Andre planter trives bare så altfor godt og må lære seg folkeskikk.
23. mai har hagen kommet så langt:
I midten av juni har det skjedd store forandringer fra maibildene. Det er ‘Hachmann’s Feuerschein’ som blomstrer så fint i bakkant. 
I juli har plantene fylt opp plassen og hagen begynner å se frodig ut:
I august er de eksotiske innslagene på topp. Canna, Ricinus, Commellia etc. står nå fint helt til kuldegradene melder seg i slutten av september.
Så kom oktober med alle sine farger. Hagen var kanskje finest da. De frostømfintlige bar jeg ned i kjelleren, men slik som det sprakte i hagen av farger, savnet jeg dem ikke:
