Mindrum House

Oppe ved huset går det an å sette seg. Doggroser (Rosa glauca) rammer inn.

Cheviot Hills – grensestrøka mellom England og Skottland – er tynt befolket beiteland. Somrene er kjøligere og vintrene ikke mye mildere enn det vi opplever her på Østlandet. I 1930-åra begynte eierne å anlegge hagen, bl.a. en fjellhage. Men det var først da Peregrine Fairfax tok over i 50-åra at hagen fant sin nåværende og utmerkede form. Jeg vil uten videre påstå at hagen ved Mindrum House er lykkelig gift med landskapet. At elva og bakkene som omgir  Mindrum House ikke hører til hagen er en latterlig tanke.

Solhatt i forgrunnen. Denne rose- og staudehagen er rammet inn av hekker.
Også denne overklassehagen (Mrs. Fairfax var meget hyggelig) inneholdt store gressplener med gamle atlantsedere og søylebarlinder. Fin kontrast mellom former, hva?
Dette er ikke en samlerhage. Helt vanlige stauder. Kattemynte i forgrunnen.
Nedenfor huset ligger det dammer. På bortsida renner elva som er grensa for hagen.
Slike stier slynger seg nedover fra huset og ned til dammene.
Dammene. Til høyre for midten vokser et stort bestand Darmera peltata.
Her står jeg nede ved dammene og ser oppover mot huset.
Det siste stykket opp til huset er bratt.
Enkel, sparsom utsmykking av hagen. Måtehold.
Ceanothus (Skjeggbusk) er allestedsnærværende i engelske hager. Vår norske gruppeble opp til ørene forelsket i denne busken. Jeg kan slå fast at varm sommer ikke er noen forutsetning for å dyrke Ceanothus. Gjennomsnittstemperaturen i varmest måned her var 12-13 grader.
Kalifornisk syrin er et annet navn på Ceanothus. Bildet er tatt i slutten av juni.
Hele skråningen fra huset og ned til plenen ved dammene er plantet til.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Protected with IP Blacklist CloudIP Blacklist Cloud

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.