Aesculus pavia ‘Koehnei’ har en skulpturell form og ellers et utseende som blir lagt merke til. Vi har ikke for mange småtrær som kan minne om dette, kanskje ingen. Hengeselje, javel, men hvor mange slike skal vi ha i hagene våre, egentlig. Her har vi et tre som på alle måter ser ut som en miniatyr av hestekastanje-arten den er en form av. Dvergkastanje, som vi kan kalle den, vokser meget sakte. Den bruker minst 13 år på å bli 2m høy (Og bred). Maksimal høyde er oppgitt til 2,5m. Blomstene er store som på arten Aesculus pavia (6m høyt), men rødere. Dvergkastanje tåler dårlig tørr jord. Og hardførheten? Vanskelig å si for en slik ny-introduksjon. Zetas trädgård setter den i sone 2 (Og gir den samtidig tre pluss’er). I amerikansk litteratur plasseres Dvergkastanje i sone V, det tilsvarer noenlunde sone 4 hos oss. Siden treet er amerikansk, virker dette interessant.
Som du ser er dette et tre som er enstammet og lite nok til å kunne plantes i blomsterbed. Det utgjør en ekstra etasje i plantingen som gjør det hele langt mer spennende. Ja, det som ødelegger mange bed er at alt er like lavt og flatt. Også ved en sitteplass kan Dvergkastanjen være akkurat den rette «parasollen» – hvis jorda er fuktig.