Den lille svenske (Fra 1645) byen Varberg ligger på en kyst som for det meste er sandstrand. For mitt blikk, i alle fall, men jeg var mest opptatt med strendene sør for byen, med sine kysthoteller og strandbarer innafor langgrunt badeliv. En slik søvnig provinsidyll holder seg så klart med fine parker og hager for spaserende turister. I midten av august var det denne «ørkenplantingen» som fikk turistene til å stanse opp. Hva er det vi ser her? Agave, kanskje arten A. americana cv. har fått en sentral plassering i flere bed. Den må inn om vinteren, ikke på grunn av kulda, men fuktigheten. Kaktus er ikke min spesialitet, men ser vi diverse søyleformete Echinocereus-eksemplarer og noen kuleformete kaktuser dertil. Rosettplantene, plantet i massevis, i grågrønt og blågrønt tror jeg tilhører sukkulent-slekta Echeveria. Alt du ser på bildet blir tatt opp i høst, for neste år er det en annen hageforening som skal få boltre seg på denne plassen.
Mini-ørkenen syns jeg flere burde forsøke seg på. Skrinn jord i sol er det vi har mest av på boligfeltene våre. Fyll på med grus og stein og plant til med sukkulenter og kanskje et par små eviggrønne (Kristtorn etc.). Ugraset har små sjanser i en ørken-inspirert planting. Noe å tenke på for inngangspartiet?
Mye i Varberg er bevart tvers gjennom «rivningsraseriet» som rådde i perioden 1950-80. Badehuset stammer fra ei tid da badelivet utspilte seg i sømmelige former. Nydelig bygd og vedlikeholdt.
