Tenk roser alt nå

‘Waldemar’

På hagevandring på landbygda i Båhuslen treffer jeg alltid på noe nytt og spennende. Det var klart med det samme at denne rosa hadde jeg aldri sett. Den stod virkelig ut i den fine hagen som eierne stolt viste fram. Så meget mer som rosa ikke befant seg i hagen i det hele tatt, men i en mørk grusdekket gård bak huset. Annet enn gjerdet til hundeinnhegningen hadde den ikke å klatre i. Men jeg fikk hageeieren i tale og navnet på den vakre planten var ‘Waldemar’, fikk jeg opplyst. «En underbar sort med danske ursprung», skriver Lars-Åke Gustavsson i «Rosor for nordiske trädgårdar», sitt store verk fra 2008. Det framgår at ‘Waldemar’ er en hybrid med ukjent opphav. Hardførheten kjenner vi ikke, men den klarer seg jo fint i sone 3. Dufter gjør den og det er flust av torner. Sommerblomstrende.

Vintergrønt jorddekke

Lei av plastduk og bark? Ingen kan vel kalle det pent? Vi har alternativer og et av de beste ser du over: Vinterglans, Pachysandra terminalis. Danner et tett teppe med utløpere bare den får skygge og litt fuktig jord. Da kan den gjøre kål på både den ene og den andre av våre kjære ugressplanter. Er Vinterglans kjedelig? Kanskje det, men et grønt, frodig teppe må da være en ideell bakgrunn for mer spennende planter? I hagen trenger vi planter som ganske enkelt gjør jobben sin. Gjennom en lang og grå vinter er det Vinterglansen man legger merke til ved inngangspartiet eller under buskene. Åpen jord med noen visne tuster bortover er alternativet halve året, så da går min stemme til Vinterglans. Når våren kommer er blomstene på plass, som du ser. Vinterglans er en meget hardfør plante, unnskyld halvbusk. Plantebøkene er ikke helt enige om den hører til blant buskene eller staudene. Planter du den med en halvmeters avstand er det passe. Da fyller den opp plassen ved hjelp av sine nyttige utløpere. Utløperne er underjordiske og «armerer» jorda på en måte som gjør at Vinterglans sikrer utrasing av jorda i skråninger. På bildet ser vi hvordan den har begynt å vandre oppover mot Rhododendronene. Men husk: I solsteiken liker den seg ikke!

Hammershus

Hammershus festning nær Allinge på Bornholm

….den gamle borgen på Bornholm blir det intet gjensyn med i år. Enda en gang hadde vi tenkt å legge sommerferien til den skjønne ø i Østersjøen, men akk.. Hammershus er det ikke så mye igjen av etter århundrer av kriger og beleiringer. Det er mest historien og utsikten man nyter her oppe i våre dager. Hva er påskuddet for å skrive om Hammershus på en hageblogg? Jo, syns du ikke treet i forgrunnen har en flott form? Formen har vel blitt til av store mengder sollys og kanskje beiting nedenfra. Såvidt jeg husker er det ikke andre trær på festningsområdet. Men hva er det for et tre? Jeg vakler mellom Naverlønn og hagtorn, men heller mot det sistnevnte. Kanskje du vet?

Mye av forfallet på Hammershus kom etter at festningen mistet sin militære betydning. Den ble overtatt av «Søfestningen Christiansø» som en kan skimte i nordøst fra Hammershus – hvis været er godt. Og det er det ofte på Bornholm.

Utsikten sørover fra Hammershus er betagende. Dette er kysten nedover mot Vang og Hasle. Granitten gir et u-dansk preg til det hele. Sør for Hasle forlater vi granitten og er over i Palaeozoicum. Her er alt pære dansk igjen med de flotteste badestrender vi har slått oss ned på.

Lerkesporens øyeblikk

Hagelerkespore, Corydalis solida ‘George Baker’ 20. mars 2020

…er kommet. Vanligvis er den på topp en måned fra nå, men slik går det ikke med Corydalis solida i år. Vil utviklingen nå stanse opp og igjen være i rute over påske, tro? Etter -5 sist natt er det naturlig å spå noe slikt. Men selv om Hagelerkespore er en så sped og finlemmet plante, er jeg trygg på at den vil være like fin etter verre frostnetter enn de vi har hatt til nå. Det er sjelden med rødblomstrede vårløk, mest går det i blått og gult. Hagelerkesporen kan spre seg en hel del med frø, slik at du får like kraftige bestander som Scilla og Crocus. Som dem forsvinner Corydalis solida utpå forsommeren. Jeg syns at bladverket er vakrere enn på andre vårløk (egentlig knoller). Nesten bregneaktig er det. På bildet under ser vi hvordan Hagelerkespore har spredd seg i humusrik skogbunn. Villformen er fiolett, men jeg foretrekker den ildrøde ‘George Baker’. Det fins mange andre arter av lerkespore, men de ser man først når hagelerkesporen har tatt farvel for i år.

Corydalis solida i forskjellige sjatteringer i slutten av april. Gjør hvitveisen selskap. Bildet er tatt i en svensk hage der «Nunneörten» dominerte i noen uker. Det er slik den skal dyrkes. Etter blomstring må den få lov til å visne i fred i skogskyggen.

April i Praha

På tur i parken i Praha. Kystgullregn i blomst samtidig med syrinene

Men vent, Gullregn skal ikke blomstre før i juni? Riktignok var det opptil 27-28 grader i Praha i slutten av april 2018, men utgjør virkelig knappe ti breddegrader over en måneds forskyving av blomstringen? Vi er i sannhet nordboere her oppe! En tur i parken denne aprildagen var en orgie i syrinduft og prydeple. Og så denne Gullregnen, da. Få i Norge planter Gullregn og hvis de gjør det, ser den slik ut:

Laburnum x watereri ‘Vossii’ på en gård i Aremark ved Sankthans-tid. Dette er den eneste gullregn som blir plantet i Norge i dag

Gullregnen i Praha hørte umiskjennelig til i slekta Laburnum (skjønt et øyeblikk svirret andre muligheter rundt i skallen på meg). Det er ikke andre arter å velge mellom enn L. alpinum og L. anagyroides, sant å si. Laburnum caramanicum ser vi bort fra i denne sammenhengen. Laburnum anagyroides – Kystgullregn – var det jeg ble presentert for i Praha. Kystgullregn er mindre hardfør enn vanlig gullregn (=Alpegullregn) og tradisjonelt mest planta på Vestlandet. Alt ifølge den sjarmerende boka «Blomstrende busker og trær» av Tor Nitzelius og Ruth Rösiö Conradi. Boka er fra 1954 og i kapittelet om Gullregn hadde det vel i dag stått: «Kystgullregn er meget sjelden i Norge. En gang iblant ser man L. watereri, som er en krysning mellom Kystgullregn og L. alpinum, Alpegullregn. Blomstrer som Alpegullregn i juni». Så det var en nyhet for meg å se denne gullregnarten Praha. Blomstringstiden forvirret meg et øyeblikk og hvor var de lange, hengende klasene jeg var vant til å se på vår «hjemlige» gullregn? Jeg har lest meg til at blomsterklasene på Laburnum anagyroides først står rett opp (og det var i dette stadiet jeg så dem). Etter noen tid tipper de over og henger i en lang klase slik gullregnblomster skal. Laburnum anagyroides imponerte med sin blomsterrikdom og frodighet. Kompaniskapet med syrinene var også et lykkelig valg (blomstringstiden!). Hos oss vil Kystgullregn og Syrin være i blomst en gang etter midten av mai. Jeg tør ikke anbefale noen å plante denne giftige gullregnen, men jeg har svært god lyst. I Praha befinner Kystgullregnen seg forresten innenfor sitt naturlige utbredelsesområde.

Laburnum anagyroides i nærbilde

Vår før tida

Vårkornellen, et tre fra Middelhavsområdet, blomstrer vanligvis i april hos meg. Blir det istedet februar i år?

Nå er det mer enn temperaturen en legger merke til når en stikker nesa ut. Hva skjer med blomstene denne milde vinteren? Det vil si, det er sant å si mest hageplantene som reagerer på været. Norske planter med tusenvis av år bak seg med finkalibrering av sin årstidstilpasning blir ikke så lett vippet av pinnen av plussgrader i januar. Så i naturen er det foreløpig ikke mye som rører på seg. Men det kan skje. Denne vinteren minner mye om vinteren 1990. Da blomstret oretrærne i januar-februar. Etter en vindfull natt lå en morgen alle hannraklene nytteløst strødd på bakken. Ingen orefrø ble produsert det året. I hagen er det derimot litt av hvert som holder på å skje. Alle bildene av hageplanter er tatt 26. januar:

Tysbasten er vill i skogen her, men har velfortjent blitt flyttet inn i hagen min. Den blomstrer til vanlig en eller annen gang etter midten av mars
Crocus chrysanthus ligger en måned foran skjema
Viburnum x bodnantense ‘Charles Lamont’
Vinterblomst
Deutzia pulchra har alt fått noen blad. Dette kan umulig gå bra!