Et retorisk spørsmål – du kjenner meg vel nå? For, som Mae West sa det; for mye av det gode er bare herlig. Jeg blir glad av at folk gir seg pyntegleden i vold. Å holde igjen sine impulser er sikkert bra når en skal bygge et samfunn eller en tilværelse, men ett sted må …
Dette er konservatisme i hagen. Solid, varig og en nødvendig grunnvoll for de radikales kommer-og-går-utfoldelse. Etter at vårplantene har skreket fra seg og ser seg forvirret halvissent om, står Hosta og Heuchera der som før. «I dag, igår og i morgen» er valgspråket deres. Tilbakeholdne i blomst er de også, slik det sømmer seg en …
….er et skilt jeg mer enn gjerne stopper for. Slik skulle jo alle veikanter være. I min barndom var de det, Tjæreblomst, Kongslys, Tiriltunge, Hanekam, Engnellik og alle de andre er mistet et sted på veien (Sic!) mot det rike, moderne Norge. I Sverige så de faren for botanisk ensretting og utarming lenge før. De …
….Så jeg første gang i en hage i åsene ovenfor Pitlochry, «The Gate to the Highlands» i Skottland. Ved siden av Cardiocrinum giganteum, Kjempelilja, var det Ildbusken folk flokket seg om under dette hagebesøket. Makan til sterk rødfarge på blomstene og en slik kontrast mot mørkegrønt bladverk ser vi ikke ofte. Ikke blant busker og …
Hva er nå det, da? Er du plantenerd, kanskje du gir meg et nikk. Men bare kanskje, for Staphylea er ikke akkurat hyllevare i norske hagesentre. Som vanlig (holdt jeg på å si) er det uforståelig at vi skal savne disse vakre, små trærne i hagene våre. Det er bare en miks av vane, sløvhet …
Nå er det mange steinbyer i Norge, men dette er Halden. For enden av denne bakken lå forøvrig retterstedet i byen, hvor den siste henrettelsen fant sted i 1876. Kanskje kjørte kjerra med dødsdømte ned nettopp denne bakken, mens hjul og hover slo mot kuppelsteinsdekket. Dette var utenfor sjølve byen, så det var ikke snakk …