Forsommerkveldene, mellom syrinene og rosene, tilhører pionen. Silkepionen, Paeonia lactiflora, er det som fyller de magiske kveldene med duft. Det avbildete eksemplaret er en «halvfylt» sort, og de er etter min mening vakrere enn alle de fylte «kålhodene». Silkepionen stammer fra Kina og Korea og har vært dyrket lenge på de kanter. Følgelig eksisterer det et utall kultivarer.Enda flere ble det da silkepionen kom til Europa. I Europa krysset man i tillegg silkepionen med klosterpion (Paeonia officinalis) fra Hellas og fikk enda flere kultivarer. Det er ikke alltid like enkelt å si hvilken art en kultivar skal regnes til. Derfor har en laget i stand en sekk, Paeonia x festina, for tvilstilfellene.
I alle fall, pioner skal ha djup og næringsrik jord, men plantes grunt. La pionen stå uten å bli forstyrret i mange år, så blomstrer den rikt hver eneste juni.