Roser er noe man skal klage over, virker det som. «Hva skal jeg gjøre med rosene» gnåles det både vår, sommer og høst. For roser skal det være, om de så må plantes omatt hvert år. Uhyre sjelden ser jeg slike roser jeg har lært å sette pris på. På død og liv er det problembarna som skal plantes og degges for. En av sortene jeg vil anbefale på det sterkeste er den enestående macrantharosen ‘Raubritter’. Blomsten på ‘Raubritter’ er lett å kjenne igjen; som en ball. Ballen åpner seg aldri helt, men forblir rund. Opptil 30 «baller» på ei grein. Blomstringstida er fra slutten av juni til begynnelsen av august og denne rosen dufter. Jeg har brukt ‘Raubritter’ til noe den gjør bedre enn noen annen rose: Gro over en stubbe og dekke den til. Den meterhøye stubben av epletreet ligner mer og mer ei såte av rosa ‘Raubritter’-blomster. ‘Raubritter’ kan også brukes som regelrett klatrerose og blir da inntil to meter høy. Den har aldri vært vinterskadd her hos meg i sone 3-4. Jeg beskjærer den ikke, men virrer greinene (litt tornete) sammen for å få en mer kompakt og blomsterrik plante.