Sjelden har jeg møtt slike forbausede fjes som når jeg har gått inn for at folk skal plante rogn i hagen. Hver gang står jeg på mitt. Med stort og smått er det omlag hundre arter i slekta Sorbus – fra busker for fjellhagen til mektige park- og gatetrær. Med en slik variasjon – skulle det ikke finnes ei rogn som passer i din hage? Samtidig mener jeg at det blir plantet alt for mange trær i norske hager. Det vil si feil trær, presist sagt. Har du en liten hage, er det bare plass til ett eller i høyden et par trær der. Da må det treet kunne gjøre mer enn ett trick pr. år. Ellers går du lei mellom hver gang det inntreffer. Derfor blir det ei tabbe å gå for det treet som blomstrer så skjønt den 10. mai ved besøket ditt i hagesenteret. Mange har innsett dette og velger å klare seg uten trær i hagen sin. De finner ikke veien ut av problemet og ender opp med parasoll i stedet. På dette er Sorbus løsningen, min venn, for hva kan ikke rognetrærne utrette i løpet av året: Blomstring på høyde med de beste prydtrærne, interessant løvsprett med fargevariasjoner, sirlig bladverk, rognebær som en ny (og langvarig) blomstring og høstfarger på høyde med de beste lønnetrærne. Rognebærene har ofte betagnede fargeskifter under modningen og henger på treet utover vinteren. De beste rogne-artene for småhager er 3-4m høye, men det fins større trær, også.
Hvilket bringer meg til den avbildete rognen. Hva er det? Trakk blikket til seg som det ekstraordinære alltid gjør. Det var godt gjort i den fine og innholdsrike «Fuglesang haveparadis» (http://www.fuglesang-haveparadis.dk), på Bornholm. Selv om jeg var særdeles velvillig innstilt etter litt heftig omgang med produktene fra Svaneke Bryghus, kunne jeg fastslå at her var det myriader av sjeldne trær. Men «min» rogn var primadonnaen i hagen og nå hogger jeg knuten over og fastslår at navnet er Sorbus prattii. Kanskje er den bedre kjent i norske hagesentre som Sorbus pogonopetala. Elegant, hardfør og fullstendig forheksende.
