Ikke mye verdt som bær, men du verden for en staude, unnskyld busk! Denne slektningen av bringebær og bjørnebær er en gammel bondehageplante som før var verdsatt på grunn av sin langvarige blomstring, sin duft og sin nøysomhet. Akkurat den rette planten for travle og arbeidssomme folk. Men siden det er en plante som ikke brenner alt kruttet sitt i et blaff har den i dag blitt en hageplante for spesielt interesserte. På boligfelta ser jeg den aldri. Under de vanskelige jordforholda som rår på mange nybygde områder i dag hadde Rosebær vært rett plante, særskilt om jorda er tung og våt. En busk som raskt etablerer seg og fyller opp sin del av hagen. Rosebær (Rubus odoratus) er en opp til to meter høy, løvfellende busk. Den har ingen torner og setter litt utløpere, slik at vi ender opp med en bred, men kompakt busk. Den begynner å blomstre i juni og ja, bildene er tatt i september. Tåler en hel del skygge. Busken som er avbildet stod på nærmest oversvømt mark på nordsida av et skogholt.
