Den kjente herregården og parken ved Sunne i Värmland måtte besøkes sist sommer. Det var da 28 år siden sist jeg var på Rottneros. Hva hadde skjedd siden sist? En hel del, hadde jeg lest meg til. Men reklame er én ting, å se det for seg sjøl er noe annet. Det ble en blandet fornøyelse. Rottneros er som en liten smørklatt som er fordelt utover altfor mange brødskiver. Det er langt mellom drammene når du går rundt i parken. Da hjalp det ikke at noen av drammene virkelig smakte meg. For det fins jo vakre detaljer å studere i parken. Men det er for få av dem til at noen bør reise den lange veien til Rottneros. Vedlikeholdet av parken er heller ikke slik det burde være. Så en går lei av ugresset når en har ruslet rundt der en stund.
Etter at folk har spasert bortimot en times tid har de fleste fått nok og setter kursen mot kafeen. Som ligger midt i parken. Dit går du fordi det står oppslag om kafeens eksistens ved inngangen til parken. Oppslaget kunngjør at kafeen dessuten er åpen. Men akkurat det er kafeen altså ikke en ettermiddag i juli. Derfor snur du og går mot utgangen av parken, der det også befinner seg en kafe. Sammen med alle de andre skuffede og kaffetørste. Det vil si alle. Du må gå ut utgangsporten for å komme inn i kafeen. Og du må forbi billettluka (en annen port) med serveringsbrettet ditt når du skal inn igjen for å finne deg et sted å sette deg. Sjølsagt blir du da avkrevd billett. Som forøvrig koster 120kr!
Er Rottneros verdt turen til Sunne (15-20 mil) og inngangspengene? Ihvertfall ikke for hageinteresserte mennesker. Alt som er plantet her har du sett i bedre tilstand andre steder. Og i en mer interessant setting. Ressursene strekker tydeligvis ikke til for å fylle et så enormt areale med severdigheter eller til å holde alt sammen ved like. Ta nå for eksempel det man tar seg friheten å kalle «Arboretet»; En håndfull trær som kan kjøpes på ethvert hagesenter spredd ut i et ganske allminnelig skogholt av enda mer alminnelige trær. Av andre skuffelser kan jeg nevne de oppskrytte Rhododendronplantingene, som viste seg å være nettopp det. Men statuene i parken er mange og fine, det skal de ha!
Det som skuffer mest arkitektonisk på Rottneros er kanskje at det ikke er gjort noen forsøk på å bruke utsiktene ned mot innsjøen eller andre landskapselementer til å skape overraskende og slående dybder og utsyn under vandringen i parken. Adgang forbudt-skiltene som blir sintere og sintere jo mer du nærmer deg hovedbygningen gjør heller ikke at man blir fristet til å sende sine venner på tur hit. For turister er nok det store plusset lekeområdet utenfor selve parken (Men bare tilgjengelig når man har løst billett). For mange av de besøkende var det likevel slik at lekeapparatene reddet dagen for dem.
Det jeg satt igjen med etter besøket er tanken på en ruinert engelsk lord som har åpnet sitt «Manor» eller «Hall» for befolkningen og tar imot inngangspenger med den ene hånden mens han holder seg for nesen med den andre.
P.S. Sunne er en riktig hyggelig småby.
[portfolio_slideshow id=6930]
Hva bra skrivet. Jeg var også der i somras, i juli. Det så jo bra ut i begynnelsen med de små utstillningshagene, likte godt de pottene av tovet ull for eksempel. Siden gikk det mer og mer nedover, de første rommene var jo i hvert fall beplantet. Iberiasnegler har jeg nok av hjemme, trenger ikke betale så mye for å studere deres fremfart. Etter ti minutter syntes jeg faktisk at parken var et total fiasko, hvor var alle planter som hadde navnskilter, og rosene var store greiner men savnet helt blader. Og den lille bibelhagen, den kunne jo vært riktig sjarmerende hadde den vært vedlikeholdt. Nei, jeg satt igjen med følelsen av at gartneren hadde fått nok og dratt av gårde i ren protest! Men mine foreldrer hadde skrytt av parken, de var der sommeren før når parken fått hagepris, muligens den da så bedre ut?
Jeg var også der sist sommer. Det var ingen stor opplevelse. Hadde jeg kjørt så langt for bare å dra dit hadde jeg vært kjempeskuffet. Så ikke noe jeg ble spesielt imponert over. Mye ugress og ustelt.
Brita