En nyttig og vakker arbeidshest i hagen, men bortglemt i dag. Busken (for noe tre er den ikke) er ganske enkelt et mini-epletre. Sargentapalen blir ikke mer enn to meter høy og meget tettere enn noe frukttre. Det er derfor den er så nyttig som fri hekk i utkantene av hagen og som vern mot innsyn. Sargentapalen er virkelig et tornekratt, for greinene blir til lange, bladløs spyd når de ikke lenger får sol. Greintornene er såpass butte at de ikke er farlige for barn. Men de reneste sperrebommer er de, for ingen kan forsere dette sammensuriet. Blomstringen er overdådig og velduftende. De små, røde eplene er modne i september samtidig med høstfargene. Deretter eter fugler opp hver eneste en. Bruk Malus toringo var. Sargentii til å dekke en skråning eller fylle opp et ikke alvor vakkert hjørne av hagen. Har du dårlig tid, planter du noe annet. Tilveksten er beskjeden til å begynne med. Her har vi nok grunnen til Sargentapalens fallende popularitet. Men når den har nådd sin høyde på to meter synes den at den kan være nok. Ingen jobb med å holde den nede, nei. Hvor jeg ønsker at litt av tujaen ble byttet ut med denne vakre og hardføre veksten!