Høsten har listet seg innpå meg og plutselig bærer jeg den på nakken. Det er tyngde og alvor i høsten. Slutt nå med dette tullet ditt, sier høsten, vet du ikke at stor kunst kommer av stort alvor – bare se her! Og høsten har svingt tryllestaven sin over smått såvel som stort. Store skoger flammer opp og inne i bedet er det nye kostymer på hele ensemblet. Vi er klar for siste akt i skuespillet og høststjernen som kalles tyrens øye gløtter alt over åskammen. Som jeg forbinder sviende kald nattevind med Aldebaran!