Tirsdag 23. oktober satt jeg i den lune kroken og leste bok et par timer. Blir det fire, fem eller seks måneder til neste gang? Rundt meg visning og løvfall – som i virkeligheten er forberedelser som gjør at vekstene overlever vinteren. Robiniatreet jeg sitter under holdt lenge, men plutselig en kald morgen lå alt løvet på bakken. Setter jeg igang med å rake sammen alt løvet? Nei, la det tørke opp et par dager, så kommer det vind en dag (vi har høst nå, vet du) og legger hele stasen pent og pyntelig fra seg i et hjørne. Så dermed setter jeg med bok i hagestolen og leser om tidligere tiders hungerkatastrofer. (i dette tilfellet var det nødsårene 1867-9, beskrevet av historikeren Magnus Västerbro i boka «Svälten»). Rart å tenke på at mine oldeforeldre levde da.
Høstkrokus (Crocus speciosus) er i full blomst hos meg nå. Hvorfor er ikke høstkrokus mer brukt? Den er hardfør og sprer seg i plenen. Men folk forbinder vel krokus med våren og løkene er bare til salgs på ettersommeren. Den kommer i blomst på ei tid da du kan slutte å klippe plenen, så bare nyt forestillingen som starter da! Et storslagent og meget velkomment syn. Om morgenen ligger høstkrokusen slapt på bakken etter frosten. Midt på dagen strutter den glad mot sola.