Skogsbedet har blitt slik jeg mente det skulle bli for fem år siden. Staudene har forlengst fyllt plassene sine og buskene er ikke lenger noen puslete små pinner. Jeg kaller det skogsbed fordi bedet går umerkelig over i furuskogen i bakkant. Så i forkant har jeg tildels brukt vekster av det litt tandre og kultiverte slaget. I overgangen mot skogsterrenget står det derimot større og «tøffere» planter som jeg syns hører hjemme i skogsmiljøet.