Det var på ei øy i Skagerrak, langt ute til havs vestpå, jeg så treet med de gule mirabellene første gang. En sjarmerende tur inn i septembersola, fra den ene eikeskogkledde øya til den andre utover i havet. Radaren min for uvanlige planter var slått på og med ett – smekkfullt av gule frukter på et tilfeldig lite tre i veikanten. Et tilfelle ville at jeg nettopp hadde lest meg opp på sjeldne fruktsorter i Norden. Spesielt hadde skildringen av arten Kirsebærplomme gjort meg ekstra vár, men litt av en tilfeldighet var det like fullt å støte på et så sjeldent tre. Leif Blomqvists bok om finske fruktsorter skryter kirsebærplommen opp i skyene og dette ble min inspirasjon. Den er verken plomme eller kirsebær, men en egen art – Prunus cerasifera. Jeg kjente igjen kirsebærplommen på den enorme mengden av små frukter. Verken plomme eller kirsebær kan måle seg fruktmengde med planten vi kaller Kirsebærplomme. Kirsebærplommene er bare 2-3 cm i tverrmål, omtrent som et stort søtkirsebær. Treet er en sjelden art i Norden og fins bare som naturalisert her, eller den står igjen fra dyrking i gammel tid. Kirsebærplomme ble trolig først innført for et par hundre år siden fra kontinentet, men stammer opprinnelig fra Sør-Europa og Vest-Asia. Noen regner med at P. cerasifera har oppstått som en krysning mellom europeisk plomme (Prunus domestica) og en asiatisk plommeart. Siden Kirsebærplomme er så hardfør har den kanskje kommet hit som grunnstamme for sorter av plomme.
Smaken av frukten var en skuffelse. Både besk og smakløs på samme tid og slettes ikke søt. Treet var et syn med alle de vakre fruktene, men det var også alt. Det var ganske fort avklart at det var snakk om mange trær på dette stedet. Bakken var dekka av nedfallsfrukt over et rimelig stort areal, i tillegg til det som satt igjen på trærne. Noe av dette må ha spira, kanskje etter at fuglene hadde forsynt seg og sådd frøa utover. Snart fant jeg eksemplarer som ikke hadde gul, men rød frukt. De viste seg å være enda surere enn de gule.
Hva med «Mirabell»-navnet, som gav tittelen til barneboka av Bjørn Rønningen? Du husker kanskje «Sommeren på Mirabelløya» fra barne-tv på syttitallet? En mystisk og eventyrlig historie. Jo, i Norden kaller vi kirsebærplommene for Mirabeller og spesielt i Danmark blir trærne solgt under det navnet. Det får ikke hjelpe at «Mirabeller» er et navn som egentlig er forbeholdt en type av plomme, nemlig Prunus domestica ssp. syriaca. Dette er meget søte, men små gule plommer som stammer fra Frankrike og som krever mye sommervarme. De er enda mindre kjent hos oss enn kirsebærplommene. Et korrekt navn på kirsebærplomme er «Myrobalan». Det navnet dukker opp her og der i floralitteraturen, men har altså ikke noe med mirabeller å gjøre, ifølge botanikerne. For ikke å bidra til forvirringen vil jeg for min del kalle Prunus cerasifera-trær og -frukt for mirabeller eller kirsebærplomme så lenge jeg befinner meg i Norden. Sa jeg forresten at kirsebærplomme var sjelden her i landet? Mye taler for at du ser P. ceracifera-trær hver dag. Kanskje eier du et eksemplar allerede? Det prydtreet du kjøpte under navnet «Blodplomme» er jo ingen plomme men Prunus cerasifera ‘Nigra’. Denne kirsebærplommen har mørke blad og små, spiselige purpurfargete frukter. Fruktene er ikke noe særlig å ete og treet ikke hardført utenfor sone 3. Men «vi» har sorter av kirsebærplomme som dyrkes for hardførhet og stor avling av velsmakende frukt. Etter erfaringer i Sverige og Finland kan vi slå fast at planten vokser godt i sone 5 og kanskje kaldere enda. Når det gjelder Finland har sortene blitt innført fra Russland eller Baltikum. I sortimentet til Blomqvists plantskola finner vi sortene ‘Inese’ fra Latvia. Et lite tre som begynner å bære store, guloransje mirabeller allerede som ungt. Den andre sorten til Blomqvist heter ‘Vetraz’ og stammer fra Belarus. Mørkegule, gode mirabeller. En tredje sort heter ‘Kometa’. Den har russerne fått fram ved å krysse Prunus cerasifera ‘Pionerka’ med Prunus salicifolia ‘Skoroplodnaja’. Frukten er rød og visstnok svært god.
Det fins også en sort som ikke er uvanlig i Danmark. Sorten heter ‘Magda Jensen’. I tillegg er det atskillige engelske sorter av «Cherry plum».
Steinene lagt ved siden av. Mirabellsteinene er mye rundere.
