Sommersyrinen

Sret
Syringa reticulata i begynnelsen av juli

 

Et lite tre som blomstrer i juli, er hardført (minst sone 6, tåler innlandsklimaet godt) og har en perfekt form for uteplassen eller den lille hagen. Det er Sommersyrin (Syringa reticulata). Det er lite ved Sommersyrinen som minner om det som folk forbinder med «syriner». Blomsterduften er mer lik søt ligusterduft. Heller ikke oppbygningen av treet har stort med «Syrin» å gjøre. Det hadde lettet markedsføringen om syrin-underslekta Ligustrina (hvor S. reticulata hører hjemme) hadde fått status som egen slekt. Da hadde en kunnet bruke dette vakre navnet i handelen og folk hadde strømmet til. Hva er min egen erfaring med Sommersyrin? At planten bruker lang tid på å etablere seg. Først etter et par år legger den i vei og vokser for alvor. Ingen venn av tung, våt jord. Oppstamming og forming ved beskjæring kan bli nødvendig for å skape et ordentlig tre.  Tåler halvskygge. Velg sorter med smal krone hvis du ikke har god plass. ‘City of Toronto’ er en slik sort.

Sommersyrin er et  tre som burde brukes mye mer i hager. Den eneste feilen jeg vet om med sommersyrinen er at den ikke har spiselige frukter. Som alle syriner har den kapselfrukt og kvaster av tørre kapsler er ingen pryd. Egentlig ville jeg ikke ha vært så lei meg for det, jeg som har uteplassen under et pæretre. Heller ikke høstfargene er stort å skryte av. Men derfra og inn er det bare velstand. Treet er passe stort eller passe lite, for å si det sånn. I gatemiljø,  hadde Sommersyrinen vært så mye bedre egnet i enn de evinnelige lindetrærne som blir plantet overalt i byer og tettsteder. Juli-blomstringen er betagende, eksotisk og overdådig. Da er sommersyrinen et genuint tropisk tre.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Protected with IP Blacklist CloudIP Blacklist Cloud

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.