Det er formen på denne busken som gjør den til noe helt for seg sjøl. En supertett, kompakt kule av en busk. Hardfør, tidlig grønn og blomsterrik. Dufter herlig. Men altså ingen suksess. Som fri hekk må Stautleddved (Lonicera morrowii) være noe av det beste du kan bruke. Den blir ikke mer enn to meter høy og tetter fullstendig mot naboen, bilveien, nordavinden etc.
Også etter blomstring forsvarer Stautleddved en framtredende plass i hagen. Bladverket er sirlig og tett og innimellom løvet pynter mengder av røde bær opp – lenge.
Det er rart at ikke hagedesignere og landskapsarkitekter er mer obs på en hageplante med en så klar arkitektonisk form. Med litt skjæring går det også an å forme kuleformen til et mini-tre med en skulpturell form. Og hva med å sette en italiensk klematis i det samme plantehullet og la den klatre opp i busken?
