….er en spennende slektning til Stephanandra incisa, som vi kjenner best som kultivaren ‘Crispa’. ‘Crispa’en begynner jeg med respekt å melde å bli grundig lei av etter at veivesenet har lagt sin elsk på den de siste åra. Bra til sitt bruk, men det har blitt i meste laget. Noe helt annet er det med den noble S. tanakae. Den er nøysom, har vakkert, friskt bladverk, rank vokseform (opp til 2 m), høstfarger og denne forfinete blomstringen du ser på bildet. Bildet er tatt 19. juli. Altså en seintblomstende busk og blomstringen varer lenge. Dessverre er Stephanandra tanakae ikke lettere å få tak i enn mange andre busker som ikke blomstrer om våren. Dette eksemplaret sto i byparken i den kriseramma byen Trollhättan. Og der sto den godt.
