Jeg snakker om Amerikadiervilla, Diervilla sessilifolia ‘Dise’, en busk som har fabelaktig gode egenskaper når det gjelder å fylle opp et hjørne av hagen som ellers ville grodd til med ugress. Eller allerede har grodd til med ugress. Det er flere planter som kan klare den jobben, men her er det snakk om å konkurrere med selveste skvallerkålen i en tørr skråning. Å ta den fighten og samtidig se bra ut, det kaller jeg stil. Voksekraften er nemlig svært stor, den brer seg med utløpere og den blir opptil 1m høy og er kompakt i veksten. De nye skuddene er mørkerøde i tuppen hele sesongen hos sorten ‘Dise’, så det er absolutt den en bør bruke. Kontrasten mellom nyveksten og resten av bladverket vil jeg kalle betagende. Blomstene er på sin side ikke rare greiene. Rart at en busk i kaprifolfamilien kan være så blyg når det kommer til blomstring. Men blomstene er nå der og de er der fra vår til høst. Høstfargen er derimot magnifik og dessuten langvarig. Diervilla er en nøysom busk som tåler både tørke, skrinn jord og skygge. Jeg syns den er vakker på en «Girl next door»-aktig måte.
Hei!
Sorten ‘Dise’ (dansk sort) er trolig like hardfør som arten. Dvs. sone 4 (sortslista) eller kanskje 5. Amerikanske kilder oppgir amerikansk sone 4. Min egen erfaring er at jeg ikke har sett vinterskade her i Østfold og jeg har brukt den i enkelte anlegg her. Jeg ble oppmerksom på D. sessilifolia fordi den var pensum i plantekjennskap i studiet på Ås. Der har den vokst i minst hundre år og klart seg godt. Siden UMB/NLH ligger i sone 4, er det vel herfra soneangivelsen stammer. Det kan være at busken tåler hardere klima enn dette. Det er vanskelig å si, for det er jo ingen busk som er vanlig planta. Når det gjelder andre krav Diervilla har vil jeg si at den ikke klarer å konkurrere med ugress på tung, våt jord. Heller ikke helt skyggete voksesteder er noe gunstig. Men jeg er veldig fornøyd med den i skråninger med vanlig hagejord og endel sol. Det virker som utløperne armerer den løse jorda og hindrer utrasing. I et forsøk ved Institutt for plantevitenskap ved UMB vurderte man forskjellige markdekkende planter som var brukt i ni forskjellige grøntanlegg på Østlandet. Diervilla kom best ut av plantene som var brukt. Jeg vet ikke hvor disse grøntanleggene var. Det kunne jo ellers sagt noe om hardførheten.
Tilsutt vil jeg sitere hva Michael A. Dirr skriver i sin murstein «Dirr’s encyclopedia of trees & shrubs» (2011):
«- Southern bush-honeysuckle – This species will doubtfully make anyones list of the top 50 flowering shrubs, but it can be a serviceable filler in sun or shade and in inhospitable soils. Forms a low-growing, wide-spreading, flat-topped shrub. The 2- to 6-in.-long leaves emerge bronce-purple in spring, change to lustrous dark green, and may develop tints of red-purple in autumn. Sulfur-yellow flowers appear at the end of the shoots from June into August. The floral display is not potent and is really only noticeable if one stumbles into the shrub. An extremly adaptable plant. Could be used for large-area coverage on banks».
Ut fra dette vil jeg konstatere at ‘Dise’ har bedre bladfarger, høstfarger og en mer langvarig blomstring. Krava til sol er som ventet større hos oss enn i Georgia, hvor Mr. Dirr bor.
Sorten ‘Dise’ fåes på Vestby planteskole ved Sarpsborg. Sorten ‘Cool Splash’ er en spennende ny sort som har hvite pletter på blada. De har den på Foss hagesenter i Røyken.
Vennlig hilsen Johan
veldig lekker! må med skam bekjenne at jeg aldri har hørt om den før…
tre spørsmål:
hvor herdig er den? den vanligste (?) med grønt bladverk og gule blomster er jo ikke spesielt herdig.
hvor er det mulig å få tak i den – frø eller småplanter?
hvordan anbefaler du at man begrenser den til hjørnet eller den tørre skråningen?
takknemlig for svar!,
🙂 nina
http.hageflekken.blogspot.no