A star is born

Abelia mosanensis

Bilde fra internett

…og navnet er Abelia mosanensis. Ikke hørt om den? Nei, men du kommer til å få høre en hel del om denne hageplanten. Hva tenker folk på når det skal i hagesenteret og kjøpe seg en busk? Hva er det som går? Ikke mye, eldre mennesker spør etter brudespirea eller buskmure, yngre vil ha hengeselje eller kanskje gullbusk. Ellers går det i krypeiner og tuja, som jo nesten omgående slutter å være en busk. Skjærsmin og syrin er ut. På mitt spørsmål om hvorfor er alltid svaret at de er fine i to uker og uinteressante resten av året. Dette synspunktet har mye for seg hvis du har en liten hage med plass bare til noen få planter. Da ønsker du en busk som har en interessant form, vakkert bladverk, høstfarge, interessant fruktsetting og vakre, helst duftende, blomster. Abelia mosanensis er en busk i kaprifoliumfamilien som oppfyller de fleste av disse kravene. Blomstringen tar til i midten av juni og har gitt busken populærnavnet «Bridal Bouquet». Blomstringen inntreffer etter at syrinene har gjort sitt for denne gang og også etter hovedinnrykket i hagesenteret, hvilket er et problem. Duften er på høyde med syrin og vel så det. Bladverket er utsøkt vakkert, mørkegrønt og blankt. Om høsten får Abelia sprakende røde høstfarger. Barken og fruktsettingen (steinfrukter) er det ingenting spesielt med. Formen oppgis å være uryddig på ungplanter og fonteneliknende som utvokst. Da er busken 1,5-2m høy. Skjæring bør skje umiddelbart etter blomstring, ellers går det utover blomstringa. Formålet med skjæringa må være å hjelpe planten til å få en pen, tett buskform.

For min egen del vil jeg si at jeg plantet Abelia mosanensis ‘Ida’ i fjor i helt vanlig hagejord i delvis skygge. Busken blomstret bra som nyplantet, men i år er blomstringen overdådig og tilveksten god. Clouet er at Abelia mosanensis var fullstendig uskadd etter den fæle vinteren og våren vi hadde i år. Bare det er grunn god nok til å plante den vakre busken.

Vil den slå an? Bare blant feinschmeckerne, er jeg redd. Abelia mosanensis har et forfinet preg som gir for lite «bling» til at det interesserer hovedmassen av plantekjøpere, den blomstrer ikke rett i synet på høysesong-kundene og den er ikke en liten, søt pute av en busk. Duft er ikke på moten og høstfarger ligger langt inne i ei skremmende framtid. Så, vi som vil fylle gapet mellom syriner og roser med magnifik, duftende blomstring får kanskje ha Abelia for oss selv?

Abelia