Takk for den, Jean Robin!

Robinia8

Det går altså an å plante et tre så vakkert at trafikken på riksvei 22 blir lidende. For folk ikke bare saktner farten, de bråstanser og enkelte svinger av for å komme på nært hold av treet. Mitt eksemplar av Robinia x ambigua ‘Decaisnea’ var for fire år siden et lite rotskudd og blomstret året etter for første gang. Og i år, fem meter høyt, viser Robiniaen for første gang sin fulle prakt og skjønnhet. Hvor skal det ende? Ny blomstring kan ventes i august-september. Erfaring fra andre steder tilsier at treet tilslutt blir åtte-ti meter høyt. Jeg syns vel at det hadde greid seg med mindre, men har beskåret det en hel del for å unngå tornefulle greiner i ansiktshøyde. For torner er det, men i første rekke på ny vekst. På stammen forsvinner de etterhvert.

Mitt Robiniatre har vært helt uskadd disse vintrene i sone 3-4. Jorden er kompakt, våt leire og plassen er nokså utsatt for kald vind fra nord og øst.

Mine tanker går til Jean Robin ved den botaniske hagen i Paris (1550-1629). Der ble det amerikanske treet Robinia pseudacacia  plantet første gang i Europa og Linné gav det senere navn etter Jean Robin. Mitt tre er en hybrid mellom Robinia pseudacacia og R. hispida. Derfor setter det ikke frø. All formering skjer ved oppgraving av rotskudd.

[portfolio_slideshow]