En åpenbaring fra Yunnan

Incarvillea7-2

Dette er planten du aldri ser i hagesenteret og bare blar raskt forbi i plantebøkene. Kan jo ikke gå an med noe så fint her  nord? Best å gå for det sikre og hjemmevante. For Incarvillea delavayi ser ut som noe du venter å finne når du smyger deg fram mellom eksotiske planter på bunnen av en regnskog. Så viser det seg at intet er lettere å få til og mer takknemlig i hagen. En måned etter anskaffelsen og plantingen er jeg fullstendig solgt. Basunblomsten er slående uten å behøve å skrike høyt, den har perfekt harmoni mellom bladverk og blomst, har blomstret overveldende i en måned nå og har dette lille ekstra som får deg hekta. Hva betyr det nå at overvintringen kan være usikker og planten av de samme pessimistene kalles kortlivet. Bare tull hvis planten får oppfylt sine ønsker. Her gir jeg ordet til Tor Nitzelius og Ruth Rösiö Conradi i Havens vakreste blomster: «Incarvillea trives best i fjellhaven i sandholdig, veldrenert, næringsrik muldjord på et solrikt sted, gjerne plassert høyt oppe så man ser den tegne seg fritt mot luften. De nokså svære rotknoller kan ikke deles. Den eneste måten å formere disse interessante og vakre planter på, er ved å så frø som det vanligvis dannes rikelig av i de lange kapslene. Man bør så om våren. Incarvillea må dekkes godt, helst med løv. Bardekke er vanligvis ikke nok på Østlandet. Erfarne havedyrkere mener at hårdførheten økes ved dyp planting med 15 cm jord over toppen».

Incarvillea8

Incarvillea spiller førstefiolin ved uteplassen. Litt til høyre for midten av bildet.

Incarvillea7-4Incarvillea6