Variasjon i belegningen

Det er helt alminnelig betongstein, men jamen er det fint gjort. I stedet for å anlegge ei stor og ensartet flate av betongstein har man blandet stein av forskjellig farge og laget dette kunstverket av en runding. Ingen gjennomgående fuger fra sirkel til sirkel, legger vi merke til.

Belegning eller tilplanting – hva tar du først?

Ja takk – begge deler, sier vel de fleste. Men denne hageeieren valgte litt utradisjonelt, som du ser. En generasjon tilbake ville vi ha sett en plen og brudespireaer langs innkjørselen. Som ville ha vært gruslagt. Belegning ville ha kommet seinere når en så seg råd til det. Alle visste at å holde jorda åpen og utilplantet inviterer ugresset inn i hagen – og det betyr trøbbel. Så valget var greit. Men prioriteringen har skiftet. Belegning har høy status og mange er innstilt på å gå radikalt til verks når de endelig skal til med hagen. Det betyr blant annet å flå av det øverste jordlaget, kjøre på jord og rulle ut plen.

Hagen hopper sytti år fram i tid

Hagene i dette gamle villastrøket er anlagt i trettiåra og ser litt slitne ut nå. Verandaen på forsiden av huset var etter tidens skikk utformet som en binge. På baksida av huset stod frukttrær og bærbusker på geledd – som en kastet et hastig blikk på vei inn eller ut av huset. Slik var det dengang. Nå er de det ikke mange igjen av de som trives med en slik hage. Vi vil bo i hagen om sommeren. Så hagen må kobles sammen med huset (ny trapp, ny utforming av av verandaen), hagen må skjermes av (ny hekk, nye busker) og velstandsøkningen tas ut i belegning og diverse stash (hagemøbler, parasoll, krukker, grill). Fruktrærne ble alle sammen fjernet, så nær som morelltreet. Akkurat det treet fungerer som en verdifull levende parasoll for beboerne. Bærbusker plantes, men denne gangen i utkanten av tomta, slik at sjølve plenflata holdes udelt og åpen. Jo, det begynner å flaske seg!

Ny hagebok – eller mure-, steinsette- og gravebok

…fra Byggforsk Sintef omhandler altså den «grå» delen av det du kan foreta deg i en hage. Tidligere har bøkene i emnet vært enten kjedelige skolebøker eller kreative, men rotete  kaffebordsbøker. Men denne boka virker annerledes etter reklamen å dømme. Og autorativ, siden den utgis av en halvstatlig institusjon. Boka fortjener kanskje en plass blant alle blomsterbøkene i bokhylla di og kan bestilles her.

Sett deg i morgensola

…i denne hyggelige kroken ved inngangsdøra. Uteplassen er på den andre sida av huset, men denne beskjedne koseplassen blir like mye brukt. Her kan en sette seg med kaffekoppen og få litt kontakt med naboene som går forbi, om en ønsker det. Det frister å slå seg ned her om formiddagen. Tredekket blir varmet opp tidlig på våren og huset skjermer mot kald vind. Du trenger i det hele tatt flere steder til å slå deg ned på i hagen din og vanskeligere enn dette behøver det ikke å gjøres. Så går det jo an å være litt gal og mikse inn et felt med rullestein, f.eks, eller å blande to typer belegning.

Gårdsplass uten rette vinkler

Blir det anlagt ti tusen slike gårdplasser i år? Denne var av de bedre, selv om heller ikke denne gårdsplassen til sjuende og sist er bygd for annet enn biler. For bilen skal inn til døra, åkkesom. Men når det først er sagt vil jeg si at her klaffer det både med linjeføring, muring og belegning. Det svakeste punktet pleier å være beplantningen. Spennende å se hva eieren finner på! Tør jeg være så freidig å spå at det blir vintergrønt?