Hagestier av belegningsstein – prikken over i’en

Mange gjør en solid jobb med leggingen av belegningsstein. Kantene på stier og plasser blir satt i betong og fundamenteringen er grundig med både pukk, grus og fiberduk under belegningen. Men på ett punkt svikter det litt for ofte; Linjeføringen er ikke god – stiene går for mye rett fra A til B. Det kan være greit hvis det ikke befinner seg noe av interesse mellom A og B og det virkelig er til B du har tenkt deg. Men det er faktisk ikke alltid tilfelle. Det er noe som heter naturlige bevegelseslinjer, som sjelden er rette, og den rette linjen kan kanskje bidra en hel del at det er så kjedelig mellom A og B. Tips: I all hemmelighet kan du jo la noen prøvegå området ei stund og se hvor stiene kommer.  Ofte ser du da at «rett på» blir for bratt for de fleste, som velger en slakere trase. En sti som svinger på en spennende måte kan være det som gir prikken over i’en. De to eksemplene på bildene viser etter min mening god linjeføring. Brosteinsstien opp skråningen er både vakker og innbydende. Den er økonomisk på den måten at den ikke er en centimeter for lang og at den faktisk kommer til å bli brukt. Stien på flatmark slynger seg mellom staudebed som har fått en organisk form. Hadde stien og bedene vært rettlinjet, hadde folk fort fått museumsfølelsen mens de passerte etikett etter etikett. Men den svingete linjen gjør at de hele tida lokkes videre fra severdighet til severdighet.

Variasjon i belegningen

Det er helt alminnelig betongstein, men jamen er det fint gjort. I stedet for å anlegge ei stor og ensartet flate av betongstein har man blandet stein av forskjellig farge og laget dette kunstverket av en runding. Ingen gjennomgående fuger fra sirkel til sirkel, legger vi merke til.

Steinsetting på Hafslund

Hele gårdsplassen foran hovedbygningen. Storgatestein i rader dominerer, men kuppelstein er brukt ved trappa til venstre i bildet, dvs. der det er minst ferdsel

 

Overgang mellom storgatestein og kuppelstein

Kuppelstein-storgatestein som avgrensning-plen

Hafslund hovedgård har store arealer med belegningsstein. På gårdsplassen kan du se og lære mye om hvordan steinsetting har blitt utført opp igjennom tidene. Fagkunnskapen er imponerende. Spesielt er det interessant å iaktta variasjonen i steintyper, mønstrene i legginga og hvordan de har fått til en holdbar og vakker avslutning av flatene som er steinsatt.

Storgatestein er sånn cirka 15x20x15 cm og kalles lokalt for «padder» i motsetning til brostein (gatestein), som en kaller «lus». Kuppelsteinen varierer mye, men er for det meste av kålrotstørrelse og -form.

Ikke belegning overalt

…i denne innkjørselen. Men ei stripe i midten for gangtrafikken. Og grus på sidene for variasjonens skyld. Alt rammet inn av rader med storgatestein for å gi et ordentlig og renslig inntrykk. Variasjon i overflater er det ene store plusset ved denne innkjørselen. Det andre er den myke svingen i gangstien. Det skjermer inngangspartiet en smule, gjør strekningen mer innbydende å gå og gjør det klart at biler helst ikke skal kjøres helt fram til døra. Det er spennende, men de fleste (95%) hadde i denne situasjonen anlagt en snorrett vei fra gata mot inngangsdøra.

Brostein i motbakken

Et vanlig syn i gatene i gamle steinbyer: Kuppelstein for menneskene, brostein for hestene. Og i bakken er hver brostein satt skjevt ned i grusen – vippet litt bakover i fallretningen. Gampene får bedre feste for hovene da, også når det er isete. På sidene var det meningen at folk skulle gå, så der nøyde en seg med kuppelstein, for det var billigere. Nå går man der man finner det for godt, men jeg merker meg at folk holder seg på midten når de går nedover bakken på holkeføre. Hvorfor skriver jeg dette? Jo, det blir fortsatt steinsatt mange stier og veier i skrått terreng, ikke minst rundt omkring i hagene.

Steinsetting for viderekomne

Er flata som skal steinsettes stor, bør du bryte opp ensformigheten en smule. Du kan variere mønsteret i belegningen. Du kan gjøre formen på arealet mer spennende. Du kan lage en vakker overgang til det som måtte være utenfor det steinsatte området. Eller du kan innføre et steinslag til for å dele opp flata og få i stand noe mer spenstig. Slik som her på torget i Eidfjord. Gedigne skiferheller omgitt av remser av brostein – lekkert!