Staudenes skyggespill

Dette er konservatisme i hagen. Solid, varig og en nødvendig grunnvoll for de radikales kommer-og-går-utfoldelse. Etter at vårplantene har skreket fra seg og ser seg forvirret halvissent om, står Hosta og Heuchera der som før. «I dag, igår og i morgen» er valgspråket deres. Tilbakeholdne i blomst er de også, slik det sømmer seg en sann konservativ. Konservative, ja, men uten å nedlate seg til bli småborgerlige. De springer ikke etter noen trender og moter, men er seg selv fullt ut. Politisk sett er i det hele tatt hagen min fullkommen. Her holder de konservative og de radikale hverandre i sjakk en gang for alle.

Alunroten ‘Palace Purple’ i forgrunnen sår seg selv og er «frøekte». Den har jeg følgelig mye av i hagen. Bedre det enn å komme hjem med en-av-hvert av det de hadde på hagesenteret.

Et mysterium i Gøteborg

Botanisk hage i Gøteborg, august

I mange år var jeg ute av stand til å skjønne hva dette var for en plante. Gjør du? Da er du over gjennomsnittet god i plantekunnskap. Det var sommeren 2010 jeg så disse skjermene med blå bær ved kanten av en dam i botaniske trädgården i Gøteborg. Et heftig syn, ulikt alt jeg hadde sett tidligere. Noe i skjermplantefamilien? Nei, de har ikke bær, men smånøtter. Sildrefamilien? Der finner vi jo Bronseblad og andre med slike blad som vi ser på bildet, Parasollblad og Skjoldblad, f.eks. Men, ikke, ikke tegn til bær i skjerm der i gården heller. Bergenia, da. Kan det tenkes at det i det indre Kina fins en virkelig avvikende art av Bergenia, storvokst og med bær eller steinfrukt istedenfor kapsler? Frukttyper er fiksert i enhver planteslekt, så den går ikke. Det var bare å sette seg ned og tenke. Blomstene på den vakre ukjente hadde jeg ikke sett, så jeg hadde bare bærene og blomsterstanden. Hvor hadde jeg sett slike bær før? Noen blåbærlyng var det definitivt ikke. Mahonia har noe lignende. Kunne det være en urteaktig slektning av Mahonia (Berberisfamilien? Litt blading i uforlignelige «Flowers of western China» mellom Mahonia‘s slektninger gav resultater. Ikke i Berberisfamilien, men i den nærstående Podopyllaceae (hvor Epimedium hører hjemme) var svaret: Diphylleia sinensis. Denne arten er den eneste i China, hvor den vokser på 2600-3600m høyde. Er planten på bildet den kinesiske arten, den japanske D. grayi eller den amerikanske D. cymosa? Jeg kan ikke være sikker, men Diphylleia cymosa er mest kjent i kultur, så det er trolig den – selv om vi befinner oss i en botanisk hage. Skal studere planten nærmere ved neste besøk. Den japanske Diphylleia grayi kalles forresten «Skjelettblomst». Blomstene er hvite, som vanlig er i slekta. Men i regnvær blir de gjennomsiktige som glass. Enestående, henrivende, paradoksalt.

Tre arter i Appalachene, Nord-Japan og Vest-Kina. Virkelig disjunkt utbredelse som krever en forklaring. Er dette rester av et tidligere sammenhengende utbredelsesområde for én og samme art? Noen mener at de tre artene er underarter av én og samme art. Her ligger det en doktorgrad og venter på en botaniker med interesse for evolusjon.