…de mishandla frukttrærne, tujahekken, verandaen uten forbindelse med hagen, mangelen på skygge, blomsterbedet meningsløst plassert utpå plenen, søyletujaen klint opp mot veggen, plantevalget som begrenser seg til sorter som blomstrer om våren, den smale remsa av uttørka jord og sand langs veggen som det er meningen at tulipanene skal fylle opp…
Rart at høydepunktet blir nådd like før alt er over. Men vi må jo bare nyte det mens det varer. Og det varer lenge, for nå har det blitt såpass kjølig at alt i naturen – også blomstring – går så mye saktere enn hva de korte blaffene vårstaudene varter opp med. Det vi ser …
Denne lille blomsten som jeg plantet i fjor har nå blitt et blått hav. Hvert eneste frø den satte i fjor har blitt ei tue som nå eksploderer i blått. I motsetning til andre forglemmegei-arter liker den tørre steder. Mulig at det er Myosotis alpestris fra Alpene.