Nydelig hortensia

Hydrangea serrata 'Mt. Aso' i juli

Hydrangea serrata ‘Mt. Aso’

Berghortensia, Hydrangea serrata, er en hageplante som burde brukes mye mer. Altfor lenge har den blitt glemt til fordel for Hagehortensia. Hagehortensiaen, Hydrangea macrophylla, er velkjent og med rette holdt for å være litt av et smertensbarn. Lite hardfør og lunefull på alle måter. Riktig blomstring får en bare på Vestlandet , og da er det de velkjente «mopheads» det er snakk om. Bare sterile blomster i et stort, dumt hode, altså. Etter min mening er det hortensia-sortene med blomster av «lacecap»-typen som viser slektens fulle potensiale. Her omgis de fertile blomstene av en krans av sterile blomster i en flat blomsterstand. Helhetsinntrykket er at hele blomsterstanden ser ut som én stor blomst. Det er først med introduksjonen av den japanske Berghortensiaen at dette temaet har inntatt scenen for alvor. Hydrangea serrata er definitivt second banana i forhold til Hydrangea macrophylla (Hortensiaeksperten Michael A. Dirrs uttrykk). Men under våre forhold i Norden er det den som bør framheves. Den er mer hardfør, blomstrer rikt og lenge og er i det hele tatt slektens forfinede, men overraskende tøffe medlem. Det er mange sorter. En enestående vakker sort er denne ‘Mt. Aso’, (etter et fjell i Japan). Småvokst og med små blad, store mengder blomster der inne i halvskyggen under løvtrærne. Randblomstene viser fargeforandringer under sitt livsløp. Begynner som purpurrød, så vokser det hvite fram i sentrum av blomsten og deretter det blå. En lang periode er blomsten trefarget. Fra slutten av juni og to måneder framover varer showet. Jeg vil anbefale Hydrangea serrata ‘Mt. Aso’ på det sterkeste. Busken blir omtrent en halv meter høy og vel så det vid.

Rhododendron orbiculare

Rhododendron orbiculare

….er en stor busk fra Vest-Kina. Den har en avrundet, kompakt form og nesten runde blad. Blomstene er som rosa klokker, hengende i kaskader på greinene og på de beste eksemplarene er det masser av dem i mai. Men også etter blomstringen er buskformen og bladverket slik at Rhododendron orbiculare har stor prydverdi. De runde bladene er et meget vakkert og spesielt trekk ved busken. Det er stor uenighet i litteraturen om størrelse og hardførhet til denne Rhododendronen. For eksempel setter Rehder den i amerikansk sone VII (svarer til norsk sone 2, minst) og enkelte andre forfattere mener den ikke blir mer enn 1m høy. Jeg velger å holde meg til buskene jeg så i Gøteborgs botaniske hage i vår og som var blant de store stjernene i hagen på det tidspunktet. De største buskene var godt over to meter høye uten det var ikke tegn til vinterskade.