Bondehage-staude nr. 1

Ser du etter Fjellflokk, se i uthusveggen. Fuktighet og møkk? Supert!

…må vel Fjellflokken være? En staude som finnes på nær sagt enhver norsk gård eller småbruk og ellers allestedsnærværende utover bygdene. Grøftekanter er også et yndet voksested. Eller sa jeg grøftekant? Ute i grøfta vokser den, for dette er en fuktighetselskende plante. Tolererer fuktighet, er det riktigere å si, for den er nøysom når det gjelder jordbunnen. Umåtelig hardfør og riktblomstrende. Det er lett å dyrke Fjellflokk. Den brekker aldri overende og formeres enkelt både med frø og ved deling. Lett å kjenne igjen frøplantene og luke dem bort. Blomstrer lenge forsommer-høysommer. Får du øye på et hvitblomstret individ i flokken, er det et ganske allminnelig fenomen; en form av arten. Og arten heter Polemonium caeruleum på latin. Polemonium har samme rot som «Polemikk» og caeruleum er blå, men «Fjellflokk» henspiller jo ikke på fargen. Det er riktig at planten vokser rikelig i fjell-liene på kalkrik grunn, men hva med «-flokk»? Se, det vet jeg ikke. Apropos navn; Det svenske «Blåguld» er en god beskrivelse av kontrasten mellom de gule støvbærerne og de blå kronbladene, mens det danske «Jakobsstige» viser til bladene.

De finnete bladene har gitt opphav til navnet «Jakobsstige»

Fredløs i hagen

Sjelden å se denne vakre stauden i privathagene. Nå fins det vel ikke en eneste gårdshage som ikke inneholder Fagerfredløs (Lysimachia punctata). De gule blomstene ser fine ut mot røde uthusvegger. Men Fagerfredløs blomstrer så lenge (juni-september) og rikt at den forsvarer  en plass i hvilkensomhelst hage. Det er aldri sykdom å se på Fagerfredløs og den er uendelig hardfør. Det skal godt gjøres å finne en jordart som Fagerfredløs ikke kan vokse i, men frodigst blir den på næringsrik og fuktig leirjord.  I det hele tatt burde Fagerfredløs hatt minst like stor plass blant staudene som tujaen har blant buskene. Alle som strever med å få litt frodighet og farger inn i hagen burde være obs. på Fagerfredløs. Det er dessuten bare å ta spaden fatt og dele den hvis du vil ha flere planter. Fagerfredløs gjør seg best når den får fylle opp noen kvadratmeter. Den er hakket for vital til å passe i nærheten av mer sarte planter.

Fagerfredløs er det offisielle navnet. Sier en «Fredløs» betyr det Lysimachia vulgaris, en vill plante.

Fjellplante

I mai

 

…og i august

 

At planter ikke trenger jord for å vokse har jeg fått dosert fra kateteret på UMB. Og det er sant; De behøver nitrogen, fosfor, kalium og andre grunnstoffer, ikke «jord». Men her ser det ut som det er vanskelig å få tak i både det ene og det andre. Da jeg lettet på «stakken», viste det seg heldigvis at denne daglilja hadde beina på jorda. Rota forsvant ned i en sprekk. Jeg tok et vårbilde av planten og kom tilbake i august for å se hvordan det gikk med blomstring etc. Det er bare å slå fast at Hemerocallis-slekta inneholder noen tøffinger. Jeg vil anbefale alle som har blitt lei av lilje-problemene sine at de går over til å dyrke dagliljer istedet. Mitt synspunkt er at gul daglilje (Hemerocallis lilioasphodelus) er den beste. Det er en gammel bondehageplante og den har den peneste blomsten og den fineste duften. Men blomstringstida er kort, derfor bestiller jeg med dette en gul, duftende daglije som remonterer. Jeg plantet ‘Stella di Oro’, men er skuffet over de krøllete blomstene, den manglende duften og i det hele tatt mangelen på blomster. Jeg liker ikke så godt de brungrumsete blomstene på mange av sortene og heller ikke de flerfargete. Jeg vil ha blomster som dufter og er klart gule. Og som er like tålsomme som planten på bildene.

Akeleier – sommerhagens gladeste blomst

Akeleiene, Aquilegia-arter og sorter, er obligatorisk i bondehagen. Plantene er kortlivete, men det er jo bare å samle frøene og så på nytt, hvis ikke akeleiene gjør det for deg. Makan til lettvint og kravløs plante! De fleste akeleiene i hagen samler vi i krysningsgruppen A. vulgaris. I sorten på bildet, (‘Crimson Star’?) er arten Aquilegia coerulea helt sikkert innblandet. Det første floret forsommers-midtsommers er finest, men ta en kikk på fruktene som kommer til syne. Det er belgkapsler, naturens mest primitive frukt. Det er lett å se at det er oppstått en gang i tiden av et blad  som har rullet seg sammen for å beskytte frøene. Av dette har alle andre frukttyper utviklet seg. Allerede i Soleiefamilien, der akeleien høre hjemme, finner vi jo både nøtter og bær.

Vil du ha akeleiene til å blomstre på nytt, gjør du imidlertid kort prosess med belgkapslene, interessante eller ikke, og klipper dem ganske enkelt vekk.

Akeleie skal helst ha halvskygge og litt fuktig jord. Klimaet er det ikke så nøye med. Dette er en av hageblomstene som kan dyrkes over omtrent hele landet.

Mandarinrose på bondegård

Dette er etter min mening ei rose som er som skapt for et gårdsmiljø. Storvokst, nøysom, frisk og vakker. Ei solitærrose som dette må ha en pen form slik at den er til pryd også etter blomstringa. Mandarinrosa (Rosa moyesii) har denne flotte fonteneformen som mange setter pris på. Dessuten gjør det at du kommer til med grasklipperen. Bladverket er sirlig og pent og nypene vel de flotteste på noen rose. Og ingen annen rose har denne mettede rødfargen i blomsten. Mandarinrosa blomstrer tidlig, så hvite pimpinellifoliaroser av litt størrelse er kanskje dens naturlige ledsagere.

Hage på landet

God plass, passe med skygge under store løvkroner, vakker utsikt i alle retninger og en hage tegnet av en hagedesigner som vokste opp på landsbygda. Da er det bare å flate helt ut og nyte sommeren. Snart blir det kaffe og bløtkake!