…men det er ikke mye av den i Norge. Hist og her på Sørlandskysten og ved Oslofjorden kan man treffe på den. Men det var på Bornholm jeg ble oppmerksom på det vakre lille treet første gang. Etter å ha observert Spolebusk (=Beinved) i naturmiljøet på øya slår jeg fast at varme, tørre lokaliteter preget av tørke er ideelle voksesteder. Slik har jeg også sett Euonymus europaeus plantet øverst i Festningsgata i Halden. Det treet er borte for lenge siden og ytterst sjelden treffer jeg på E. europaeus i hager i noe land. Spolebusken (jo, den er et tre) har en ideell størrelse og form for den lille hagen, som du ser. Større enn dette blir den ikke. Her ved Østersjøen blåser det mye, så det det er tydelig at Spolebusken tåler vind. Blir ikke voksekravene oppfylt er det kjent at bladene blir spist opp av larver – et sørgelig syn. Men her i spolebuskens naturlige miljø var den fullkomment frist og sunn. I den dirrende sommerheten var det et betagende syn. Fruktene var det mange av, men de hadde ikke åpnet seg ennå. Da henger orange frø (egentlig frøkapper med frø inni) ned fra røde fruktvinger til fuglene får øye på dem. Skal vi kalle E. europaeus for Spolebusk? Det er ikke sikkert. Euonymus planipes kaller vi nemlig Sakhalinbeinved og E. nanus for Klatrebeinved. Siden disse er velkjente hageplanter kunne jo noen bli forvirra. Hvilket er det beste hagetreet av Spolebusk og Sakhalinbeinved? Svaret er at de har helt forskjellige voksekrav. Sakhalinbeinved er et skogstre som trives med fuktig, god jord. Det ville ikke falle i god jord (unnskyld) hos Spolebusk eller Europabeinved, om du vil.
