Spireahagene

Spiraea arguta og S. cinerea kalles til daglig for brudespirea og det navnet solgte som varmt hvetebrød i perioden 1950-70. Dette var busker som var lette å produsere og lette å selge med sin voldsomme blomstring mens søkningen til hagesentrene er størst. Nå blir de mindre brukt, av grunner som er like åpenbare. Etter den korte og intense blomstringen er det jo faktisk ikke så mye ved dem. Aller minst er det ved grefsheimspireaen. De kjedelige, grå-grønne tuene opptar bare plass gjennom fire-fem måneder etter blomstringen – inntil vinteren trekker et barmhjertig slør over dem. Men brudespireaen hører med i hagene vi ser avbildet over og er gjerne noe av det siste som forsvinner. Vi tenker uvilkårlig at dette er eldre folks hager, åpne, fulle av matnyttige vekster på geledd og i firkant og med lite arbeidskrevende busker foran verandaen. Verneverdig? Ja, før vi aner ordet av det er de sjeldenheter.