Problemfri rose

Rosa macrantha 'Raubritter'

Rosa macrantha ‘Raubritter’

Roser er noe man skal klage over, virker det som. «Hva skal jeg gjøre med rosene» gnåles det både vår, sommer og høst. For roser skal det være, om de så må plantes omatt hvert år. Uhyre sjelden ser jeg slike roser jeg har lært å sette pris på. På død og liv er det problembarna som skal plantes og degges for. En av sortene jeg vil anbefale på det sterkeste er den enestående macrantharosen ‘Raubritter’. Blomsten på ‘Raubritter’ er lett å kjenne igjen; som en ball. Ballen åpner seg aldri helt, men forblir rund. Opptil 30 «baller» på ei grein. Blomstringstida er fra slutten av juni til begynnelsen av august og denne rosen dufter. Jeg har brukt ‘Raubritter’ til noe  den gjør bedre enn noen annen rose: Gro over en stubbe og dekke den til. Den meterhøye stubben av epletreet ligner mer og mer ei såte av rosa ‘Raubritter’-blomster. ‘Raubritter’ kan også brukes som regelrett klatrerose og blir da inntil to meter høy. Den har aldri vært vinterskadd her hos meg i sone 3-4. Jeg beskjærer den ikke, men virrer greinene (litt tornete) sammen for å få en mer kompakt og blomsterrik plante.

Rosa rugosa redder dagen

rugosa1

Det er ikke mange Rhododendron-busker som har klart denne vinteren uten mén. Til slutt klarte ikke Rhododendron-bladene å rulle seg ut igjen etter ei kuldenatt. Nå henger de tørre bladene der bare fordi de ikke har falt til bakken ennå. Blomstringen blir nok sparsom i år. Da er det godt å vite at vi har andre hagebusker som tåler absolutt alt vinteren kan finne på. Den har  samme tette, kuplete form som mange Rhododendronbusker og bladverket og blomstringer er en pryd. Den heter Rynkerose – Rosa rugosa. ‘Hansa’, ‘Ritausma’, ‘Schneezwerg’ og alle de andre er sorter av rynkerose som er minst like fine som busken som er avbildet. Rosa rugosa trenger ingen årlig skjæring, men tåler det godt. Blir den overlatt til seg sjøl, blir resultatet som på bildet – en kompakt busk med skulpturelle egenskaper. For å oppnå et slikt resultat i en fei, planter du flere busker sammen. Planteavstand omlag en meter.

rugosa2

Rosen ‘Raubritter’

Raubritter

Røverridder-rosen ‘Raubritter’ er en rose ulik alle andre. Blomstene er ballformete fordi kronbladene krøller seg innover. På slutten av blomstringen åpner rosene seg, som du ser på bildet. Meget blomsterrik og med duft som er fin, men ikke sterk. ‘Raubritter’ blomstrer bare en gang om sommeren. men blomstringen er langvarig og hver blomst holder lenge. Typisk solitærrose, som blir rundt 200cm høy. Den kan også brukes som klatrerose. Jeg har med godt resultat anvendt ‘Raubritter’ som markdekker i skråninger. Den har ikke vært vinterskadd her.

Provinsrosen

 

 

Rosa x Frankofurtiana, alternativt ‘Splendens’, kalles Provinsrose på norsk og er en buskrose med lang tradisjon her i landet. Da jeg for mange år siden lærte om roser av Arne Lundstad i rosariet på Ås, merket jeg meg at han la inn et godt ord for de gamle, engangsblomstrende buskrosene. Provinsrosen var en rose han anbefalte sterkt. Mer enn tretti år etter dette gikk jeg en tur i rosariet igjen. Forfall, forfall! Mange av plantene var på vei til å gå ut. Men en rose markerte seg som en suveren «Survivor». Provinsrosen stod nå som et landemerke midt oppe i elendigheten. Et funn for naturhagen.

Etter dette skal det sies at NLH (UMB) har tatt skjeen i en annen hånd og at rosariet på Ås nå forhåpentlig er på vei tilbake til gammel standard.

 

Rosen ‘Raubritter’ – ingen er maken

En av de mest blomsterrike og lettvinte av buskrosene er denne tyske rosen, Rosa macrantha ‘Raubritter’. Formen på blomsten er som en ball som så åpner seg og avslører at dette er en halvfylt rose. Jeg brukte denne’Raubritter’en som en markdekkende rose langs ei terrengtrapp. Det var vellykket ei stund, men så ble rosa for kraftig og begynte å legge seg utover trappetrinna. Løsningen ble å spa opp og flytte ‘Raubritter’ til en skråning der den kunne bre seg så mye som den ville. Men egentlig er den ikke først og fremst brukt som en markdekkende rose. Plantet som solitær blir den en overhengende (nydelig fonteneform) busk på en drøy meters høyde. Jeg kan ikke tenke meg ei rose som er bedre til å skjule en stubbe eller en stein du måtte ha på tomta di. Den er engangsblomstrende (men blomster lenge) og den er hardfør til sone 5. På bildet ser vi at bakken rundt ‘Raubritter’ i juli er dekket av Krypklokke (Campanula portenschlagiana). Det ser vel ikke så dumt ut?

Den røde rosen, den hvite rosen – og en nydelig steinmur

Den røde buskrosen ‘Robusta’ eller ‘Kordesia Robusta’ har en helt spesiell lysende farge. At denne rosa ikke har slått an mer enn den har gjort kommer av at den krever mye av jorda og vokseforholda på stedet. Dessuten trengs både fagmessig skjæring og gjødsling for at den skal bli riktig fin. Men det er en hardfør rose som ikke fryser ned selv i de hardeste vintrene. Blomstrer kontinuerlig langt utover høsten. Bak ‘Robusta’ står en av de mest nøysomme hagebusker vi har; Rosa alba ‘Suaveolens’ – Kystkvitrose på norsk. En frodig og duftende rose med eldgamle tradisjoner i Norge. Den er engangsblomstrende, men blomstringstida er lang og vel verdt å vente på.

Muren er satt opp av en kar fra Hellas som har tatt med seg sine kunnskaper om tørrmurer fra hjemlandet. Det mest utrolige med denne muren er at etter ti år har ikke en eneste stein rast ut.