Den røde rosen, den hvite rosen – og en nydelig steinmur

Den røde buskrosen ‘Robusta’ eller ‘Kordesia Robusta’ har en helt spesiell lysende farge. At denne rosa ikke har slått an mer enn den har gjort kommer av at den krever mye av jorda og vokseforholda på stedet. Dessuten trengs både fagmessig skjæring og gjødsling for at den skal bli riktig fin. Men det er en hardfør rose som ikke fryser ned selv i de hardeste vintrene. Blomstrer kontinuerlig langt utover høsten. Bak ‘Robusta’ står en av de mest nøysomme hagebusker vi har; Rosa alba ‘Suaveolens’ – Kystkvitrose på norsk. En frodig og duftende rose med eldgamle tradisjoner i Norge. Den er engangsblomstrende, men blomstringstida er lang og vel verdt å vente på.

Muren er satt opp av en kar fra Hellas som har tatt med seg sine kunnskaper om tørrmurer fra hjemlandet. Det mest utrolige med denne muren er at etter ti år har ikke en eneste stein rast ut.

Rosa pimpinellifolia ‘Aicha’

Få roser får så mye oppmerksomhet i en rosesamling som ‘Aicha’. Folk dras her som alltid mot det som utstråler sunnhet og glede. Den er storvokst, vakker og blomsterrik. Begynner å blomste tidlig i juni med store, lysegule roser som blekner. Den tar fatt igjen på en ny runde på ettersommeren, en tendens som blir sterkere ettersom den blir større og kraftigere. ‘Aicha’ er en rose du setter på et iøynefallende sted i hagen din og har stående der de neste femti åra. Parkroser, kaller vi slike. Lite vits i å gjødsle den sterkt. Det vil bare gi soppangrep på bladene. Den blomstrer best om den står i en tørr bakke i full sol.