Ubeskrivelig blått

Commelina

Commelina coelestis, skal vi kalle den dagblomst? På engelsk går den under navnet «Widow’s Tears», men neigu om en norsk navnekomité tør foreslå «Enketårer», så det kan du bare glemme. Commelina coelestis stammer fra Mellom-Amerika og jeg var innstilt på å behandle den på samme måte som georgineknoller da jeg kom over dem våren 2013. Sommeren (2013) brakte en håndfull blå blomster som en andektig og takknemlig hageeier slukte med blikket (det er noe eget med virkelig blå blomster, syns du ikke?). I oktober gravde jeg opp noen av rotknollene og lagret dem i kjelleren. Frøkapslene var fulle, så jeg tok vare på litt av det og strødde resten i bedene. Det skulle jeg ikke ha gjort, for alt sammen spirte i fjor. Det ble mye blå blomster dette! Jeg grov jo ned knollene i fjor vår, da, men det kunne jeg spart meg. Rotknollene som var blir overlatt til seg sjøl i bedet, ble store, (40 cm høye), fine planter i 2014. Med masse blomster. Eller sa jeg masse? Du kan gå gjennom hagen en gråværsdag uten å få med deg en eneste Commelina-plante. I høyden lurer du på hva dette er for et skranglete ugress. Blomstene kommer bare ut i direkte solskinn noen timer midt på dagen. Skulle du være i villrede om været og hva klokka er en dag, er det bare å kikke bort på Commelina coelestis. Hver blomst vare til overmål bare én dag. Totalinntrykket blir dermed slik at det må en mer enn vanlig god fotograf til for å  markedsføre Commelina som hageplante. Ja, kommer en innpå livet av blomsten, åpner det seg verdener av skjønnhet.

Det er ikke sikkert jeg hadde klart å utrydde Commelina coelestis fra hagen om jeg hadde villet. Og vil jeg det? Nei, for man er vel vitenskapsmann, for svarte! Botanisk sett hører den til i ei gruppe som er sentral i utviklingshistorien til de enfrøbladete plantene. Tenk over hvordan i huleste en tulipan kan bli til et gress og tro meg når jeg påstår at midtveis mellom dem befinner Commelina seg. For meg og noen få andre(?) er dette interessant.

Commelina2