Gran. Gran? Gran!

Picea likiangensis

Picea likiangensis

Er nå det noe å ha i hagen? Denne skogødeleggeren og sprederen av nordisk tungsinn? Tja, har du sett blomstene på vanlig gran en dag i mai (Ja, hvis du er flink til å klatre), skjønner du at her er det også skjønnhet å hente. I en stram og streng form, men dog. Og som vanlig, når vi går til granslektas asiatiske representanter, er det underbare ting å finne. Ikke rart at Likianggran (Picea likiangensis) blir solgt som prydtre i hagesentrene. Her en «blomstrende) grein en dag i slutten av mai. Under høye himler og hundre andre prydplanter som flørtet i vei, var det likevel Likianggranas dag.

Norsk gran kan formes til hva som helst

…og er mer hardfør enn buksbom og tettere i veksten enn liguster. Men altså hardfør og vintergrønn i tillegg. Et sikkert valg hvis du ønsker formklipte planter i sone 4 og høyere. Du kan fjerne kvistene nederst på stammen slik at du kan gå eller sitte under treet. Slik er det gjort her og slik kan det gjøres hvis du vil ha et «parasolltre» ved sitteplassen. For å sprite opp det hele kan du jo plante den hvite klematis’en ‘Huldine’ eller kanskje en beinved med hvitbrokete blad ved siden av grana? Da får du et interessant fargespill oppi den klipte trekrona.

Kjempestort grantre i liten hage?

Super idé! Det fins faktisk noen sånne rundt omkring i hagene. Plantet i ei tid da ikke alle bare kunne handle inn unyttige planter. Men gratis trær vokste jo i skauen og et par røtter av busker og stauder spanderte alltids naboen på deg. Men tilbake til grana; Den gir karakter til denne hagen, det må du innrømme. Praktfullt! For en trøkk i trynet på alle dukkepene og nusselige forhager med deres hengeseljer og smaragdtujaer. Bare plant ei gran og vent seksti år så har du det like fint!