Kerria – soleiebusk

Kerria1

Ca. 13. mai

En bortglemt hageplante, dette. Som vekker stor oppsikt når den blir brukt på riktig sted i hagen, under gode forhold. Det sies at den knapt mangler i en eneste kinesisk hage. Det er da snakk om formen med fylte blomster, Kerria japonica ‘Pleniflora’. Formen med fylte blomster var det også som erobret europeiske hager fra året 1805 av. I eldre hager i Oslo har jeg sett Kerria ofte, men aldri i noen hovedrolle. Den har blitt gitt en birolle i halv- og helskygge. Det er akkurat som om hageeierne ikke riktig har visst hva de skulle gjøre med Kerria. Er det en vårblomstrende staude? Eller kanskje en vanlig hagebusk, bare mer anonym enn Gullbusk? Eller er den en vintergrønn plante? Ja, den er vintergrønn, men den har ikke vintergrønne blad. Interessant og livlig mot en fargeløs vinter-bakgrunn. Det er kanskje spredningstendensene som har forvist Kerria til hagens utkanter og transportetapper. Det gjør den til en vanskelig deltaker i staudebedet hvis du ikke graver ned en rotsperre av noe slag. Men, for all del: Kerria er ingen skvallerkål! Kanskje er det som solitær mot en husvegg Kerria hører hjemme. Mot denne murveggen kommer den såvisst til sin rett!

Kerria2

Dette er arten Kerria japonica – med enkle blomster (og fra Kina, dessuten). Vakrere enn kulturformen med «gule baller»? Bildet er tatt 16. mai

Kerria4

Det er kulturformen du får kjøpt i (enkelte) hagesentere

 

Gul glede

Oenothera-2

At Nattlys er en glad blomst er lett å se. En enkel og naiv gul blomst i høysommersolsteiken. Stauden Oenothera fruticosa er en av de plantene du angrer på at du ikke kjøpte i vårrushet på hagesenteret. For om våren er den bare en anonym grønn liten tust. Men fra sankthans og utover blir den en gullskatt som lyser opp hagen. Vanligst har sorten ‘Fyrverkeri’ vært. Den er fin med rødlige knopper og anstendig blomstring , men kanskje ikke god nok til å utløse det store salgsrushet. Sorten som er avbildet er derimot en helt annen sak. Planten er større på alle måter. Den er en halv meter høy, blomstene er svære gule tallerkener og det er flere av dem over en lengre periode. Den er kjøpt inn som ‘Skårer’, (Oppkalt etter den berømte landskapsarkitekten?), men det korrekte navnet er trolig ‘Hohes Licht’. Det er uheldig at arten Oenothera fruticosa på norsk har fått navnet «Fyrnattlys». Det skaper inntrykk av at det utelukkende er sorten ‘Fyrverkeri’ som er noe å satse på og det er uheldig. ‘Hohes Licht’ er etter min mening overlegen som hageplante.

Oenothera fruticosa blomstrer fra juni til august og trives på veldrenert jord i full sol. På tung og våt jord har den det ikke godt. Den setter utløpere og blir med åra ganske omfattende. Kan deles.

Oenothera-3 Oenothera

 

Vakker og vintergrønn

Waldsteinia1b

… og hardfør er Muregull (Waldsteinia ternata). Minner litt om jordbærblad, egentlig. Bare en liten plante det ene året og våren etterpå dekker disse friske, mørkegrønne bladene alt ei flate fem ganger større. Min plante ble plantet i fjor og har klart vinteren med glans. Bare noen brune blad inniblant. Noen dager med nyvekst, så var de borte. Min Waldsteinia har fått jobben med å dekke jorda under en Bergbambus. Det klarer den altså i løpet av sin andre vekstsesong. I vanlige staudebed har ikke Waldsteinia´en noen plass uten at du er veldig glad i å luke. Utløperne nærmest piler i vei.

Blomstringen er som du ser meget fin. Men den er kortvarig, bare et par uker i slutten av mai (i år).

Waldsteinia2

Helenium – Solbrud

Det norske navnet på denne seinsommerstauden forbinder jeg mest med Helenium‘er med gule blomster. Men denne sorten med rødbrune blomster (‘Moerheim Beauty’?) er også meget iøynefallende. Ingen tvil om hva som drar blikket til seg på dette bildet, ihvertfall. Blomstringen strekker seg over et par måneder på høysommer-ettersommer og forsyner deg med vakre snittblomster. Tar du inn snittblomster, forlenger det dessuten blomstringen. Dette er ingen liten og forsagt blomst. Nei, denne stauden hører hjemme i den store stauderabatten, gjerne sammen med Aster, Coreopsis eller Rudbeckia, for å nevne noen. Eller Eryngium som er den piggete stauden i bakgrunnen på bildet. De totale motsetningene; myke og søte Helenium og «stålplanten» Eryngium planum trekkes mot hverandre, som du ser. Men i alle fall: Helenium er problemfri og kan stå i mange år på samme sted. Du kan enkelt dele den for å få flere planter og den vokser godt i all vanlig hagejord. Har du fuktig og tung jord? Sats på Helenium.