Vakre november

fargebed1Et siste glimt av en døende høst den 4. november i «kalkbedet» mitt. Ennå er det farger og blomster i den korte tåkete dagen. Perikumbusken har blomsterknopper fortsatt. Det skal mer enn en mild november til om de skal slå ut.

Busken med gule, finnete blad midt i bildet er Robinia fertilis. Blir 1,5m høy og med rosa blomster.

Vil du ha en hage som er vakker om vinteren?

Trollhasselen har alt begynt å blomste. 20.10. 2014.

Trollhasselen har alt begynt å blomste. 20.10. 2014.

…og til og med blomstrer? «Ja, men jeg har ikke tenkt over muligheten», er vel det vanligste svaret på det spørsmålet. Det er mange ting du kan gjøre: Jobbe med effektbelysning i hagen, lokke fugler dit, sørge for at utsikten fra stuevinduet har mye å by på, plante vintergrønne planter med prydverdi (kristtorn med bær), interessante fruktstander (Euonymus, sargentapal, prydgress), stammer med vakker bark (Stewartia, stripelønn, bjørk o.a.)… Men også blomstring er en mulighet. Virginiatrollhasselen (Hamamelis virginiana) som er avbildet ovenfor har vært i blomst lenge på denne tida og vil holde koken til innunder jul. Deretter vil andre Hamamelis-arter ta opp tråden så snart vi får en mildværsperiode av noen lengde. Vi må heller ikke glemme julerose (Helleborus) som kan leve opp til navnet en mild førjulsvinter.

Her kommer en pekefinger: Om vinteren er inngangspartiet viktigst i hagen. Hver dag, uansett vær og årstid passerer vi det vi har valgt å pynte opp med her. Dumt da at så mange glemmer inngangspartiet i hageplanlegging. Uteplasser er viktig, men om vinteren behøver vi noe vakkert og kjært som ønsker oss velkommen hjem i det vi snubler gjennom is og snø mot døra. Hva med kristtorn fulle av røde bær mellom klipte buksbomkuler, belyst av uplights på bakken? Noen som sa julestemning?

Men rosinen i pølsa for et vinterlig inngangsparti har jeg spart til slutt: Keiserbusken, eller hva-den-nå-skal-kalles, planter du selvfølgelig rett utafor døra di. Gjennom hele vinteren kan du da ikke bare undre deg over at busken står med rosa blomster, men at de dufter, til råga på alt! Blomstringen starter i år i oktober, men kan vel drøye litt når det holder seg kaldt om høsten. Det fantastiske er at blomstene tåler vinterkulda. Og varmegrader bringer fram flere av dem. Formen på busken er smal, så den passer godt der plassen er begrenset. Den beste keiserbusken heter Viburnum x bodnantense ‘Charles Lamont’. Det offisielle navnet er «Duftkrossved». Et håpløst navn, med tanke på hvor mange Viburnum-arter som dufter.

Lamont1

Vinterens første blomster på keiserbusken, 20. oktober

Lamont2

Kan du se blomsterklasene på keiserbusken? Etter bladfall blir blir blomstene flere og mer iøynefallende.

Koreaspir – sensommerens majestet

Astilbe1

Ikke så mye brukt, denne Astilben. Merkelig, ikke sant? Slekten Astilbe forbinder mange med funksjonalisme og kjedelige femtitallshager. Synd det, for dette er stauder som har så mye mer å by på. De er blomsterrike, lette å dyrke, blomstrer seint på sommeren og har vakkert bladverk. Men det er klart, ett eller et par pjuskete eksemplarer inne ved muren på husbank-huset, slik er vi jo vant til å se Astilbe. Da bli det lett å avfeie dem som uegnet. Men Astilbene kan brukes på så mange andre måter! Det er sant at de trives best med litt fuktig jord, men utover det er krava små. Arten som er avbildet tåler også en hel del tørke. Det er en av de få staudene som blir fine på tørr jord i skyggen. Navnet er Astilbe chinensis ‘Superba’, også kalt koreaspir. Den har fått rollen som bakgrunnsstaude i bedet mitt, inn mot ligusterhekken. I år begynte blomstringen rundt midten av juli, noen uker tidligere enn normalt. Høyden er godt over en meter.

Himmelens sju sønner vender tilbake

2011 er et godt år for Heptacodium miconioides, Den legendariske busken begynte å blomstre 26. august og er på topp nå en drøy måned seinere. Det er masse knopper som venter – nok til en måned med ytterligere blomstring. Slik blomsterrikdom syns jeg er imponerende av en så liten busk. Duften er også fin – den lokker både folk og bier. Bladverk, høstfarger, kvister er til pryd på Heptacodium. Blomstringstiden er den samme som de har observert i U.S.A og i England. Den vegetative veksten ble derimot avsluttet i august. Det lover godt for overvintringsegenskapene. Jeg har bestemt meg for at fiaskoen i vinter var et engangstilfelle.

Overskriften henspiller på det kinesiske navnet og på det engelske (Seven son’s flower). Skal tro hva det norske navnet på Heptacodium blir? Sønnebusk? Himmelbusk? Sjukvast?

Sensommer-busk

Og hva kan dette være for en hvitblomstret busk? Et sted på Østfoldkysten (ved Hankøsundet) i begynnelsen av august. Jeg er nok ikke den første som har stanset ved butikken og lurt på hva som blomstrer så vakkert og vokser så frodig i denne hagen. Minner om vanlig rognspirea, men har ikke opprette blomsterstander. Nei, både blomster, bladverk og selve buskformen er langt mer elegant. Vanlig rognspirea (Sorbaria sorbifolia) er mer av et nødvendig onde i hagen og er dessuten avblomstret på dette tidspunktet. Kan det være Asalspirea (Holodiscus discolor)? Blomstringen minner mye om denne, men Asalspirea har ikke finnete blad. Storblomstret rognspirea (Sorbaria grandiflora) er en annen mulighet. Hm.., nei, blir inntil 75 cm høy. Da går jeg for Sorbaria kirilowii, tidligere kalt Sorbaria arborea. Under det siste navnet har jeg sett den i Botanisk hage på Tøyen. Busken der var større (bortimot fem meter høy) og nærmet seg treform (Ref. arborea). Men hvordan i huleste har denne fantastiske busken sloppet gjennom hagesenter-sensuren og havnet her ute? Det får vi nok aldri svar på. Du finner den riktignok i Hageselskapets sortsliste (sone 7), men altså ytterst sjelden i hagene. Nøysom, skyggetålende, frodig – perfekt som skjermplanting på vanskelige steder. Forsøk også å stamme den opp til et lite tre med eksotisk utseende og med blomstringen på en uvanlig tid av året.

Sannheten om himmelens sju sønner

Så har nok en sommer gått og jeg har blitt littegranne klokere på Heptacodium miconioides nå enn da busken kom i jorda for snart et halvt år siden. Den har vokst bra og virker både sunn og trivelig. Bladene sitter på helt urørt, nå i midten av november. Men blomsterknoppene , som begynte å synes omkring 1. juli, har fortsatt ikke kommet lengre enn det du ser på bildet. En stor skuffelse etter begeistrede hyllester fra varmare land. Sjøl verdens største optimist kan slutte å glede seg til blomstringen nå. For ikke å snakke om til skjønnheten i fruktstadiet, som Heptacodium er så kjent for. Nå håper jeg bare at den innser realitetene sjøl og forbereder seg på vinteren som en hardfør busk skal gjøre. Samme resultat som meg sitter Heptacodium-eiere i Stockholmstraktene igjen med etter den ikke alt for varme sommeren 2010, merker jeg meg. Jeg innbiller meg likevel at skyggen fra epletreet og den kalde jorda på voksestedet har spilt en rolle, samt at det jo er den første sesongen dens. Heptacodium skal få flere sjanser. Til neste år tar jeg stiklinger og planter dem på gunstigere vokseplasser.

Himmelens sju sønner, spør du? En ordrett oversettelse av det kinesiske navnet. Og dessuten: hepta=7. Men det spørs nok om «Himmelens sju sønner» blir kåra til det offisielle norske navnet på den vakre busken.