Bortkommen datter

Spiraeajap-b

Rosespirea midt i juli – hos meg. Blomstringen er i sin begynnelse

En slik overskrift vitner om et personlig forhold til hageplanten jeg nå skal omtale. Og ganske riktig, den elskede rosespireaen ‘Anthony Waterer’ setter jeg umåtelig høyt. Den er ettersommerens røde dronning. Men, «bortkommen»? Jo, ‘Anthony Waterer’ var en sensasjonelt populær hagebusk i femtiåra og når en snubler over den i dag er det oftest som et relikt fra den gang. Den er fortsatt i salg, men få velger den. Ingen rose eller staude slår ‘Anthony Waterer’ i sunnhet eller i fargens intensitet gjennom hele dens lange blomstringstid fra juli til september. Klage på hardførheten kan en jo alltids, men fryser den ned, betyr det ingenting for blomstringen. Blomstene sitter på årets tilvekst.

Men det er klart, slik som på bildet blir ‘Anthony Waterer’ bare på en varm og solrik plass. Jorda er det ikke så nøye med, bare den ikke er våt og kald.

Da jeg lærte faget var det fulle navnet Spiraea x bumalda ‘Anthony Waterer’. En hybrid mellom Spiraea japonica og S. albiflora. I vår tid blir både denne og andre kultivarer for enkelhets skyld samlet i Spiraea japonica. Trolig gjør en det for lett for seg på den måten.

Av andre Spiraea-sorter som ligner ‘Anthony Waterer’ nevnes ‘Froebelii’, som er en meget vital busk, men mye blassere. ‘Little Pricess’ er tett og lav og meget søt. Det er mange flere enn disse og kanskje har det store tilbudet gjort at ‘Anthony Waterer’ har kommet i bakgrunnen.

Perikum – vakker sommerbusk

…for de bedre klimasoner i landet vårt. Bildene er tatt i Farsund i slutten av juli. Da gjør Hypericum calycinum ganske mye av seg. Den har få andre busker å konkurrere med og lyser opp med sine store, gule blomster. Dette er en busk på omlag en meters høyde og den dekker godt. Det var lite ugras som overlevde under perikumbusken.

Rød glød i høstsola

Purpurhjortetrøst er etter min mening den fineste av Eupatorium-artene – bare se på mitt eksemplar, plantet i fjor! Fargene er sterkere, de andre blir blasse i forhold. Stauden blir svær, ei frodig tue av to meter høye skudd. Med andre ord ikke noe du setter i et vanlig staudebed. Purpurhjortetrøst (Eupatorium purpureum) bruker du som solitær på plenen eller i forkant av en buskplanting, f.eks. Hvordan vet du at du har fått tak i purpurhjortetrøst og ikke en av de andre artene? Gni på et blad og kjenn vaniljeduften, så vet du det.

De andre artene er mer tilpasset et fuktig voksested. Eupatorium maculatum ‘Atropurpureum’ ligner mye på purpurhjortetrøst i alt unntatt vaniljeduften og kravet til vokseplass.