Rød glød i høstsola

Purpurhjortetrøst er etter min mening den fineste av Eupatorium-artene – bare se på mitt eksemplar, plantet i fjor! Fargene er sterkere, de andre blir blasse i forhold. Stauden blir svær, ei frodig tue av to meter høye skudd. Med andre ord ikke noe du setter i et vanlig staudebed. Purpurhjortetrøst (Eupatorium purpureum) bruker du som solitær på plenen eller i forkant av en buskplanting, f.eks. Hvordan vet du at du har fått tak i purpurhjortetrøst og ikke en av de andre artene? Gni på et blad og kjenn vaniljeduften, så vet du det.

De andre artene er mer tilpasset et fuktig voksested. Eupatorium maculatum ‘Atropurpureum’ ligner mye på purpurhjortetrøst i alt unntatt vaniljeduften og kravet til vokseplass.

Staudenes himmerike i Gøteborg – perennernas parad

Botaniska trädgården i Gøteborg inneholder mye, blant annet en formell staudeplanting som må kalles hovedattraksjonen nå i august. Fargestrålende stauder i store mengder i et stramt geometrisk anlegg er en god oppskrift på suksess. Sjøl om det er brukt mange sorter er det også brukt mange av hver sort, slik at resultatet ikke er rotete. Fargene får lov til å spille mot bladverk i lyse eller mørke farger, alt ettersom. En spesiell ting som er verdt å merke seg er at det er brukt busker for å gi struktur og og hold i staudebedene.

[smooth=id:23;]

Skogsbedet er vellykket

Høsten 2009. Kinasøte og daglilje blomstrer

Høsten 2009. Kinasøte og daglilje blomstrer

Skogsbedet har blitt slik jeg mente det skulle bli for fem år siden. Staudene har forlengst fyllt plassene sine og buskene er ikke lenger noen puslete små pinner. Jeg kaller det skogsbed fordi bedet går umerkelig over i furuskogen i bakkant. Så i forkant har jeg tildels brukt vekster av det litt tandre og kultiverte slaget. I overgangen mot skogsterrenget står det derimot større og «tøffere» planter som jeg syns hører hjemme i skogsmiljøet.

Planteplan for bedet

Planteplan for bedet

Anlegg høsten 2004

Anlegg høsten 2004. Storgatestein - kant av torvblokker - ugrasfri plantejord med stort innhold av torv

Høststauder – fargene når finalen

Bed med Hosta og Cimicifuga

Bed med Hosta og Cimicifuga

Rart at høydepunktet blir nådd like før alt er over. Men vi må jo bare nyte det mens det varer. Og det varer lenge, for nå har det blitt såpass kjølig at alt i naturen – også blomstring – går så mye saktere enn hva de korte blaffene vårstaudene varter opp med.  Det vi ser på bildet er klassiske høststauder. Fra venstre: Gjerdesolhatt (Rudbeckia laciniata), Hjortetrøst (Eupatorium maculatum), Praktsolhatt (Rudbeckia fulgida var. sullivantii) og Høstormedrue (Cimicifuga ramosa). Ser du at bladene på Høstormedruen er like mørke som på Blodbøk? Og hva syns du er finest navn på den vakre stauden; Høstormedrue eller Silverax? Men uten høstbladene til Breihostaen (Hosta fortunei) som er planta som kant rundt dette staudebedet hadde dette vært, om ikke et helt ordinært bed, så ihvertfall uten det store smellet. Kontrasten mellom Hostaen og bladverket til hmm, Høstormedruen, springer oss i øyet og gjør bedet.

Duehode

Septemberstauden Duehode

Chelone obliqua var navnet og Chelone er skilpadde. Så gjorde man en vri på navnet for å få det til å klinge bedre på norsk. Duehode er en av de virkelig verdifulle staudene i hagen, en som fyller opp i bedet over lang tid. Blomstrer lenge og rikt ettersommer og høst, vakkert, mørkt og fyldig bladverk på stilker som ikke går overende. Fin kontrast mot alle høstens gule blomster. Nøysom og skyggetålende. Jo, dette er en plante det er vanskelig å komme forbi.

Tre blomster som holder koken i oktober

Rusoløye

Rød ryllik

Virginialeddblomst

Måned etter måned blomstrer de, helt til frosten tar dem. Rylliken (Achillea millefolium ‘Cerise Queen’) er en rabattstaude med et edelt preg. Fin til snitt og den tåler både tørke og sandjord. Virginialeddblomst (Physostegium virginiana) vokser også etter prinsippet «Leve og la leve». Den sprer seg moderat og er fin som et tårn (på 70 cm) blant lavere planter. Rusoløye (Heliopsis helianthoides var. scabra) er litt for voldsom til å plantes sammen med andre stauder her hos meg. Men borte ved hagegjerdet lar jeg den få breie seg som den vil. Når sant skal sies ser den atskillig mer temmet og forpint ut i mindre næringsrik jord enn dette.