Rhododendronsamlere samler på arter og ikke de tivoliaktige, storblomstrete kultivarene som vanlige folk synes er så fine. Men jeg er ingen samler, så med få unntak er det kultivarenes voldsomme fargekaskader jeg kommer til å plante i mitt bitte lille surjordsbed. På begrenset plass er det ikke rom for en-av-hvert. Jeg må velge – eller rettere …
Først får den mørke blader som er en pryd i seg sjøl. Meget tidlig løvsprett. Deretter blomstrer den rikt med lys rosa blomster i skjermer. Fin kontrast mot bladene. I juli møter dette synet deg som du kan se på bildene; Oppblåste, røde begerblad som har gitt busken navnet Blærespirea (Physocarpus opulifolius). Er dette buskens …
Høstberberis (Berberis thunbergii) er lite brukt i dag. Når jeg kommer over den i så fin utvikling som dette, er den nærmest som et verdifull, historisk relikt å regne. Skal du restaurere et historisk anlegg fra femti- eller sekstiåra hører berberis med. Denne gamle direktørboligen fikk hage tegnet av hagearkitekt (som det het da) og …
…som er høyt elsket, men som vi ikke riktig vet hva vi skal bruke til i hagen. Det aller vanligste er å plante én Rhododendron for seg sjøl midt ute på plenen. Men Rhododendron er busker med en klar og tydelig form som du skal bruke arkitektonisk, ikke slenge tilfeldig ut på plenen. Skal de …
Det er formen på denne busken som gjør den til noe helt for seg sjøl. En supertett, kompakt kule av en busk. Hardfør, tidlig grønn og blomsterrik. Dufter herlig. Men altså ingen suksess. Som fri hekk må Stautleddved (Lonicera morrowii) være noe av det beste du kan bruke. Den blir ikke mer enn to meter …
Ikke mye verdt som bær, men du verden for en staude, unnskyld busk! Denne slektningen av bringebær og bjørnebær er en gammel bondehageplante som før var verdsatt på grunn av sin langvarige blomstring, sin duft og sin nøysomhet. Akkurat den rette planten for travle og arbeidssomme folk. Men siden det er en plante som ikke …