Ikke prøv dette hjemme

NLH-stygt1

Overlat slikt til steder der de ikke er så nøye, som på Landbrukshøgskolen i Ås. Ja, for det er der de har begått denne merkelige forstøtningsmuren. Er det en vakker mur? Jeg syns ikke det, men meningene er kanskje delte. Verre er det at jeg mistenker at spørsmålet blir oppfattet som irrelevant, ja dumt, av folk som er ansatt for å vite bedre.  Få meter unna hybrid-muren finner vi nemlig «Institutt for landskapsplanlegging». Da steinene ble støpt inn i betongdeigen het det vel «Institutt for hagekunst», forresten. «Hagekunst», du, det er vel en flott betegnelse! Navneforandringer er helt logisk. Da utdanningen ble lagt om fra gartner-forankret hagekunst til produksjon av kommunale saksbehandlere, var det best å følge på og lage et navn i den gata.

Gudskjelov er det ikke ofte en ser denne rosindeig-måten å misbruke flott naturstein på. Betongbegeistringen var på sitt høyeste i 60- og 70-åra, men blir ikke dundret i bordet like bråkjekt nå for tida. Men, sjøl om det er tredve år siden,  hvorfor kom ingen på at en like godt kunne fortsette  betongmuren videre mot venstre. Kanskje med avtrapping mot enden?

Parken på Landbrukshøgskolen (nå UMB?) er en perle med sine geniale siktelinjer og storslagne rom mellom vakre, veldige trær. Den er i hovedsak anlagt for nærmere hundre år siden og har i lang tid dessverre forfalt. Gledelig nok har nedgangen vist tegn til å stoppe opp i det siste.

Mur mot nordavind

Murmotnord

Det er mange sure dager om våren i Norge. Du vet, slike dager da sola skinner fra en veldig blå himmel og alt virker perfekt når du går ut og setter deg. Etter ei stund i sola klarer du ikke å ignorere isvinden lenger og lusker innendørs igjen. Sørveggen hadde vært et alternativ, hvis det ikke hadde vært for at det var akkurat der vi satt. Ja, hvor mange eier en lun og skjermet krok uten trekk, men med full sol? Det forundrer meg at ikke flere har forsøkt å løse problemet en gang for alle, slik vi ser det på bildet. Mur blir varmet opp av sola og det merker du i ryggen når du sitter og myser i solskinnet. En rett mur hadde ikke vært noe bedre enn husveggen, forresten. Nei, den må rundes innover i hver ende for å stanse trekken som ellers hadde smøget seg rundt hørnet.

Bildet er tatt i demonstrasjonshagen til Foss hagesenter i Røyken

Vakkker natursteinsmur – med noen skjønnhetsfeil

Ved første øyekast er denne muren en pryd for sine omgivelser. Og det er en billig mur. Den er bygd av steinblokker som en hadde for hånden. Hulter-til-bulterpreget kan en ikke unngå, da. At fugene ikke er jevnbrede trekker også helhetsinntrykket ned. Nei, enkelte steder er det mer mørtel enn stein – for å få det hele til å gå opp. Men dette er småtteri i forhold til selve konstruksjonens soliditet. Det som avgjør om en så høy og bratt mur blir stående er:

  • Dreneringshull for vannet som samler seg bak muren er en nødvendighet
  • Fundamentering i bunnen av muren. Å støpe på fjell er best.
  • Helling på muren. Jeg ville kjent meg tryggere om muren skrånte bakover en smule
  • Hva som er fylt på av masser i bakkant av muren. Drenerende masser er tingen, for vannet sprenger enhver mur

En vinnerhage

project_20110905_50

 

Noen ganger klaffer alt som skal til for å skape en hage som hever seg over det å bare være «en fin hage». Det kan være både beliggenheten, topografien, kunnskap eller kreativitet som har ligget bak prestasjonen.  Ofte er det likevel begrensningens kunst som er utøvd når en hage river seg løs fra hovedfeltet og tar teten. Denne hagen inneholder bare et mindre antall allminnelige planteslag. Likevel er den rikholdig og frodig. Hemmeligheten ligger i at planteslag med en sterk form er plassert for å framheve viktige punkter i hagekomposisjonen. Det utgjør mye av forskjellen på denne hagen og de vellykte, men litt kjedelige hagene. Dette er altså alt annet enn en samlerhage. Materialene som er brukt er også slike du ser hver dag. Naturstein dominerer. Spesielt legger vi merke til de store kampesteinene som avgrenser bed og stier.[slideshow id=39]

Både trapp og vei

Originalt  å anlegge både trapp og vei opp til inngangsdøra. Her er  det altså en som har vridd seg unna dette viktige valget. Skulle vært artig om huseieren kunne varte opp med statistikk over hvor mange som går trappa og hvor mange som tar gangstien.

Trolig er det trappa som er bygd først og som rådde grunnen inntil garasjen kom og huseieren like godt anla en sti ned til porten. Men jeg kan ta feil, kanskje er alt bygd opp i en fei som et helhetlig verk. Som er både interessant og vakkert. Sammensmelting av et element fra syttiåra (trappa) med et element fra dagens hager (stien). Da er det viktig at betongsteinen er ens over det hele og binder anlegget sammen.

Mur til skjerming av hagen

…eller til inngangspartiet er en god ide her hvor det er så mye stein og betong fra før av. Godt prinsipp, dette å skille mellom det halvoffentlige arealet ytterst og et mer privat område inne ved huset. Helt privat er det dog ikke; Det går fint an å få et glimt inn dit fra gata. Ønsker en å skjerme seg mer, kan murene forlenges litt og forskyves i forhold til hverandre slik at de ikke lenger står på linje. Det samme kan en oppnå ved å vinkle dem i forhold til hverandre. I grunnen er det merkelig at slike knep ikke blir brukt oftere. En slik liten ting kan utgjøre prikken over i’en som gjør en hage interessant.