Natursteinsmur… og betongmur?

Betongmur

Greit nok det, hvis det er snakk om å forblende betongmuren med natursteinsplater. Men da skjuler du jo betongmuren helt. Det er liksom poenget. Men her har en brukt steinblokker som like gjerne kunne stått på egne bein, for å si det sånn. Betongen kunne vi i høyden ha brukt til å lage et fundament under jorda. Jeg kommer ikke på noen annen forklaring enn at natursteinsmuren må ha vært noe en kom på seinere, i ettertankens klare lys.

Ny hagebok – eller mure-, steinsette- og gravebok

…fra Byggforsk Sintef omhandler altså den «grå» delen av det du kan foreta deg i en hage. Tidligere har bøkene i emnet vært enten kjedelige skolebøker eller kreative, men rotete  kaffebordsbøker. Men denne boka virker annerledes etter reklamen å dømme. Og autorativ, siden den utgis av en halvstatlig institusjon. Boka fortjener kanskje en plass blant alle blomsterbøkene i bokhylla di og kan bestilles her.

Mur av kampestein

…er et ettertraktet element i hagene. Det blir finest når du har stor kampestein med ei flat side. Den første (og største) steinen graver du halvveis ned og så bygger du oppå den. Stabilt blir det om du lar sidene skråne litt innover og får litt bredde på muren. Værst er det å få tak i egna stein. Kampestein eller jordestein er i mange tilfeller ikke noe en leiter etter, men noe en finner, hvis du skjønner hva jeg mener. Kampestein ligger ofte i en frasortert haug i grustaka bortover og minner oss om eierens mangel på forretningssans. Ellers ligger det haug jordestein på enkelte gårder som et minne om gammelt slit.

Hagemur av naturstein og en port som også er ganske fin

Fint, hva? Det er nok mange som har lagt merke til muren og porten som ligger i Engalsviken i Østfold. Jeg går ut fra at dette er en «falsk» tørrmur med usynlig mørtel i kjerna. Mur av så små stein og med så loddrette sider er det vanskelig å få stødig uten å jukse litt. Men det betyr ingenting. Vi lar oss imponere og innser at porten er den helt rette for akkurat denne muren. Får du ikke lyst til å åpne porten og gå inn til sommerhuset?

Stein og symmetri

Og i bakgrunnen finner vi ganske riktig et funkishus med det samme formspråket som denne vedlikeholdsfrie og stilrene gårdsplassen. Heller ingen overraskelse at man har valgt disse oppstamma sypressene som grønt innslag. Det er planter som ser fiks ferdige ut med det samme de kommer på plass og som ikke byr på noen overraskelser seinere. Ser en gårdsplassen nærmere etter i sømmene finner likevel små avvikelser. Det er et interessant fargespill i belegningen, som er av en type jeg ikke kan huske å ha sett før. Og langs muren i bakgrunnen går det ei stripe med singel i glade farger. Kult med lyspunktene også – firkanta, naturligvis!

To svært forskjellige hagemurer

Dette er to eiendommer i den samme veien som utgjør motpoler i alt som har har med hage å gjøre. Den ene av naboene ønsket seg en formell og ryddig hage med en fin støttemur som avslutning mot fortauet. Hvor bratt kan skråningen være før det begynner å rase? På bildet heller det 1:3, vil jeg tippe, og stor brattere bør det ikke bli om barken skal ligge på duken. Mange hadde istedet for skråning ønsket seg større plen og en høyere støttemur. Da er dette ikke lenger et hobby-prosjekt.

En helt annen holdning til dette med hage ser vi i oppkjørselen til høyre. Sjarmerende, lettvint, rimelig. Ja, dette kan også bli fint, men da må natursteinsmuren være av en helt annen kvalitet. Det må brukes større stein som ligger bedre mot hverandre enn det vi ser her. Det blir penere og det er mindre sjanse for utglidninger.