Mur med lav hekk

..er en klassiker i nesten enhver sammenheng. Selv om akkurat disse steinene er «ut» nå syns jeg det er en pen mur. Det er en tørrmur, ser vi, så det er grunn til å lure på om den vil bli stående når jordtrykket og telen har sagt sitt. Men ligusterhekken og den røde muren er i alle fall en pen kombinasjon. Når en planter bak en mur på denne måten er det viktig å gi hekkplantene nok plass både over og under bakken. Bak hekken skimter vi en vanlig hagebusk, Cornus alba ‘Elegantissima’. Den lever litt bortgjemt i de fleste hager, men fortjener en plass forrest på scenen. Dette er en busk som kan formes til et lite tre med noen få hovedgreiner. Bruk den ved sitteplassen mot en bakgrunn av mørke vintergrønne, f.eks. For de som liker spennende bladfarger og -mønstere (og jeg er en av dem) er kornellen et sikkert kort i norsk klima.

Hagemur av naturstein – tre alternativer

Det er brukt granitt i alle tre tilfeller, men størrelsen på steinene er høyst forskjellig. Muren av storgatestein bør neppe mures stort høyere enn det er gjort her, på grunn av stabiliteten. De større steintypene tåler mer, men murene bør likevel skråne bakover en smule hvis de skal bygges høyere. Vi merker oss at de korteste steinene med fordel brukes der muren svinger. Men det som til sjuende og sist avgjør kvaliteten på muren er det vi ikke ser.

Gårdsplass uten rette vinkler

Blir det anlagt ti tusen slike gårdplasser i år? Denne var av de bedre, selv om heller ikke denne gårdsplassen til sjuende og sist er bygd for annet enn biler. For bilen skal inn til døra, åkkesom. Men når det først er sagt vil jeg si at her klaffer det både med linjeføring, muring og belegning. Det svakeste punktet pleier å være beplantningen. Spennende å se hva eieren finner på! Tør jeg være så freidig å spå at det blir vintergrønt?

Hagemur

 

Avslutningen av en hagemur er det som de fleste sliter litt med. Det er ved murens avslutning det begynner å rase først og massene på oversida av muren har også en lei tendens til å flyte langs enden av muren og samle seg i en trist pøl på nedsida. Så her bruker en grus, f.eks. 8-12 mm. Muren bør ikke helst ikke avsluttes med en høy kant. Det ser best ut om den «gror» ut av terrenget, som muren på bildet. Denne muren er bygd opp av «multimur» tromla betongstein med en flatere betongstein  som en «hatt» oppå.

Stein-i-betong-hagegjerde

Forferdelig harry gjerde vil noen si. Mulig det, men glem ikke at det var høyeste mote å blande naturstein og betong en gang. Og det blir det nok engang igjen, for tida snur opp og ned på mange ting. Litt spesielt å dekke natursteinen med mørtel så den blir seende ut som en rosindeig, kanskje. Så har man kost seg med å lage kunstige fuger og på litt hold kan vi innbille oss at dette er en natursteinsmur. Gir muren seg ut for noe annet enn det den er, sier du? Er det ikke en ærlig mur?  Jeg setter pris på at folk er ærlige, men murer? Pass deg for å bli så naturlig at det blir unaturlig, du. Og den utrolige gulfargen på gjerdet mot den dødgrønne barlinden er det smell i. Ja, er det ikke sånn jamt over at: – Bedre glad og enkel enn sur og komplisert!

Natursteinsmur og -trapp

En nydelig jobb som blir lagt merke til i dette helt allminnelige boligfeltet. Det som så ut som et problem – all steinen – er snudd til å bli en ressurs. Øyet bedrar oss likevel en smule; dette er en falsk tørrmur. Mørtelen ble lagt i bakkant av muren og holder steinblokkene på plass. Men mørtelen er ikke synlig nå og for alle som går forbi er dette en tørrmur. Hadde en lagt opp muren uten mørtel i bakkant ville høyden og steilheten i muren ha gjort hele byggverket ustabilt.