Hva er en hageplan?

 

 

Strand hagedesign 2009

 Hva du får når du betaler for en hageplan er høyst forskjellig. Så derfor skal jeg prøve meg på litt forbrukerveiledning. Jeg støtter meg på hva som tilbys i markedet i dag og på hva jeg sjøl syns. Først: Det er ingen lover eller regler som sier hvordan en hageplan skal se ut og hva den skal omfatte. Men hva kan en minst vente å få? Jo, hageplanen omfatter alltid en plantegning over hagen, typisk i målestokk 1:100. Da får en vanlig hage på ett mål plass på et A3-ark (297×420 mm).  Plantegningen kan være tegnet for hånd eller med et digitalt tegneprogram. Inntil ca. 2008 var det vanligste å tegne med tusj og vannfarger, men så endret det seg fort. Tegningen viser  bygninger, plen, belegning, kanstein, murer, trapper, planter etc. Alle materialer bør være spesifisert, enten på tegninga eller på et vedlegg. Beregninger av mengder og pris ligger derimot utenfor hageplanens ramme. Å lage tegninga tiltalende, renslig og detaljert er det mest tidkrevende av alt en kan holde på med som hagedesigner. Skal du få tid til befaring, presentasjon og til sjølve den kreative prosessen kan du neppe bruke mer enn én arbeidsdag på plantegningen. Da sier det seg sjøl at ikke hver belegningsstein kan tegnes. Dette er et realt dilemma; skal en legge vekt på å arbeide fram et originalt og spennende forslag eller skal heller satse på å lage en vakker, detaljert og forseggjort tegning?

Planteliste må etter min mening være en del av hageplanen. I det siste har det blitt vanlig å ha én tegning med planter og én uten. Eller en basistegning med plantene tegnet inn uten å være spesifisert på art og sort, i tillegg til en egen planteplan. Men som regel er hver enkelt plante eller -gruppe er som regel med på tegninga. Hvordan en navngir dem er litt forskjellig. En kan enten skrive navnet på tegningen eller bruke tall. Plantelisten kan enten skrives direkte på plantegninga eller på et eget vedlegg.

Du kan få planer som er mindre omfattende enn en hageplan og du kan få mer vidløftige planer. Men etterhvert har det blitt slik at det da ikke heter hageplan, men noe annet. En grov skisse tegnet etter en befaring, svarthvitt eller fargelagt vil jeg ganske enkelt kalle en hageskisse. En fargelagt plantegning uten spesifisering av planter eller materialer når heller ikke helt opp, syns jeg. På den annen side: Legger en inn i hageplanen en nøye beregning av mengder og priser og beskriver de enkelte arbeidene som skal utføres etter Norsk standard er en derimot på god vei over i en byggeplan.

Som jeg sa virker det på meg som innholdet i en hageplan nå er i ferd med å bli standardisert, av seg sjøl. Enkelte planleggere deler opp produktet sitt i moduler for å gjøre det lettere for folk å plukke ut det de vil ha. Andre satser på å forhandle innholdet i planen med hver enkelt kunde. I tillegg til innholdet i sluttproduktet er det av største betydning om kunden får anledning til å vurdere (og forkaste) utkast underveis i prosessen. Hva som skjer når planen  er overlevert og betalinga i boks skal du som kunde også tenke litt over. Når en setter spaden i jorda dukker det nemlig alltid opp hundre spørsmål som ingen skrivebordsplanlegger forutså.

Hva koster en hageplan?

Det er ikke så godt å si, for under ti prosent av hageplanleggerne opplyser om det på hjemmesida si. Men etter en smule graving kommer likevel sannheten for dagen. Resultatet kan du studere i dette diagrammet:

Spredningen (priser med moms) er som du ser stor. Det er en topp rundt 15.000-16.000 kr. Hageplanleggerne beregner 20-40 timer på hageplanen til en timepris som varierer mellom 350 og 825 kr. Den vanligste timebetalinga er 550-600 kr. Jeg kan ikke se at det er noen forskjell mellom de forskjellige faggruppene når det gjelder pris. Men det er forskjell i pris etter hvor planleggerne er bosatt. De rimeligste holder til i utkantstrøk, mens de dyreste befinner seg i Oslo-området, der enkelte tydeligvis har klart å grave seg ned (eller opp) til de gullførende lag i samfunnet vårt.

Men hva er nå en hageplan for noe? Det spørsmålet får du svar på i et annet innlegg (1. mai).

Hageplan på byggefelt

Utgangssituasjonen, sett fra sør-vest

Hageplanen

Litt større tomt enn vanlig, litt mer urørt natur rundt, litt bedre solforhold. Men det som gav utslaget var engasjementet fra huseierne. Det var sterkt og da blir det til at jeg legger mer kreativitet i prosjektet enn ellers. Menneskelig? Ja, det er naturlig å prøve å holde tritt med oppdragsgiveren i å skape noe helt for seg sjøl. Resultatet ble en hage som skiller seg ut på byggefeltet.

Hvem planlegger hager i Norge? Hvem skal du velge?

Ja, nå har jeg talt dere og kommet til at det er hundre stykker som planlegger hager her i landet. Cirka, får jeg si, for glemsom som jeg er, har jeg sikkert oversett opptil flere. Av de hundre er knapt halvparten større landskapsarkitektfirmaer som driver med dette på si’. Det er omtrent tjue enkeltstående landskapsarkitekter eller små firmaer, mens resten er hagedesignere med utenlandsk eller ingen formell utdannelse eller de er hagebrukskandidater, anleggsgartnere eller har ukjent bakgrunn. Da jeg startet opp i 1999 var det rundt ti stykker som tegnet hageplaner, hvis jeg så stort på det. Landskapsarkitekter tok som regel ikke hageplanlegging. Da Norsk hagetidend hadde en artikkel i 2003 med samme tittel som dette innlegget, fikk vi vite hvorfor. På spørsmål svarte landskapsarkitektfirmaene at det var altfor mye jobb med hageplaner i forhold til hva folk var villige til å betale for tjenesten. «De venter at du skal komme på befaring og prestere et profesjonelt resultat for en kopp kaffe og noen hundrelapper», var det en som sa. Og andre enn landskapsarkitektfirmaer fantes det knapt å spørre. Hagetidend gjorde det ihvertfall ikke, og det med den største selvfølge. Men på få år har mange ting blitt snudd opp-ned. Nå er det mange som bare jobber med hageplanlegging. Det kan vi takke velstanden, media samt et par skikkelige murbrekkere for. Landskapsarkitektene måtte bare se på at en dame uten annet å hjelpe seg med enn sine ressurser tok seg til rette i media. Deretter spaserte det en viss engelskmann ut av hagebladene på Narvesen og inn i prosaisk norsk virkelighet – som deretter la seg flat for ham. Og så var det «Ground Force», «Haven i Hune» og alle de andre fjernsynsprogrammene. Og med ett var alt forandret. Men hvem er de, disse som tegner hageplaner?

Noen få er hagebrukskandidater fra UMB (NLH). Hva behager? Jo, noen mennesker har studert hagebruk på toppnivå. Tilogmed gått på linja «Grøntmiljø». Og ikke alle av dem underviser på gartnerskolene. Ingen hageplanleggere kaller seg likevel hagebrukskandidat. De er vel ikke interessert i å sulte i hjel, tenker jeg. Ingen kunder ringer nok til en kandidat for å få tegnet hagen sin. Istedenfor kaller kandidatene seg sivilagronom eller hortonom. Bedre? Si det, nok et eksempel på utmerkete fagfolk  som er rammet av et image-problem, dessverre.

Hagedesignere med eksamen fra England, Nederland og andre steder har det blitt noen av. England har for eksempel en enorm tradisjon på alt som har med «hage» å gjøre, men det er en tradisjon som er forskjellig fra vår. Det er vel derfor at hagedesignerne litt for ofte minner meg om interiørarkitekter som har flytta ut i hagen. I Norge har vi derimot tradisjon for å prøve å flytte hagen inn i huset – ingen andre bruker mer potteplanter enn vi gjør. I det hele tatt: Hagestilen var (og er) en annen her i landet, klimaet er annerledes og dermed plantesortiment, materialvalg, behovet for frostsikring og kravet om «norsk standard». Men likevel: Da hagedesignerne inntok landet, var det nesten som de rota rundt i ei søvnig norsk maurtue. De trauste norske maurene løp forvirra rundt litt før de oppdaget at den solide, urnorske Tveito-hagen nå var ut og at en ny tid hadde begynt.

Anleggsgartnere har også hevet seg på planleggingsbølgen. Ikke mange, men noen har det blitt. Fordelen for kunden er at samme firmaet både tegner og gjennomfører prosjektet. Og anleggsgartnere flest legger stein og murer opp murer og gjør alle tingene riktig. Men gjør de de riktige tingene? Jeg ser mye fint arbeid i den «grå» sektoren, selv om det er mye som ligner veldig både på forrige prosjekt og på det neste. Den «grønne» sektoren, plantene, er det verre stelt med. Her blir det brukt et lite standard-sortiment omatt og omatt. En digresjon: I offentlig sektor er det verre. To av tre trær som blir planta tilhører én klon av én art av lind.

Du kan også forme en fin hage uten å ha gått på noen skole i faget. Er du besjelet av en dyp interesse for hager og er selvlært, kan det gå bra. Best går det hvis det ikke er nødt til å gå bra, det vil si at du har noe annet å leve av. Et eksempel fra de siste åra viser hvor bra det da kan gå. En dame uten formell bakgrunn, men med teft for markedsføring og de rette kontaktene i medieverdenen gikk rett til himmels. Men det betyr ikke at du som har små økonomiske ressurser ikke  kan lykkes: Mennesker som har noe å falle tilbake på gjør jo som regel nettopp det. Spøk til side; er disse selvlærte hagedesignerne noe å satse på for kundene? Ja, de beste av dem er av de dyktigste vi har i landet til å tegne hager. Men de sitter ofte fast i én, lett gjenkjennelig, stil, som de gjentar og gjentar (det er ikke alltid så ille). Altså: Utdanning kan hjelpe deg til å se helheten der amatøren bare ser en mengde detaljer, men den garanterer ingenting.

Halvparten av de som designer hager i Norge er landskapsarkitekter, men er det slik at: En landskapsarkitekt er en landskapsarkitekt er en landskapsarkitekt? Betyr det uten videre at man er ekspert på alt som har med forming og anlegg av hager å gjøre? Blant annet gjør spesialiseringen underveis i studiet at det ikke er slik. Studieretningen «design og detaljprosjektering» er «rettet mot prosjektering av parker og andre grøntanlegg». Det høres jo ikke verst ut. For studieretningen «overordnet landskapsplanlegging» heter det at «legger vekt på planlegging og utvikling av landskapet på et overordnet nivå, kommunalt og regionalt». Hm, nei. Studieretningen «Grøntanleggs- og landskapsforvaltning» er ifølge studieplanen  «rettet mot forvaltning og utvikling av en felles grønstruktur på regionalt- og kommunalt nivå og for store grunneiere». Det høres interessant ut, men hageplanlegging, nei. Men rett skal være rett: Landskapsarkitekter er trolig mer fortrolig med dataverktøy enn noen av sine konkurrenter. De er bedre kjent med Plan- og bygningsloven enn de fleste og de kan snakke den samme dialekten som arkitektene benytter seg av. Blant de mindre firmaene som har spesialisert seg på hageplanlegging er det enkelte som har lang erfaring og her finner vi noen av de dyktigste fagfolkene vi har på området. Men mange har kommet til de siste åra og her er jeg mer i tvil. Det er nå mange år siden det var krav om praksisarbeid med jord under neglene for å bli landskapsarkitekt, så det er nok fare for at opplæringa må fortsette en tid også etter avlagt eksamen i somme tilfeller. Det har også blitt færre stillinger for landskapsarkitekter i det offentlige de siste åra, spesielt i kommunene. Har hageplanlegging blitt en nødløsning for enkelte?

Mange store firmaer, gjerne med både landskapsarkitekter, arkitekter og andre i arbeidsstokken, oppgir nå hageplanlegging som et av sine gjøremål, men da langt nede på menyen. For bare noen få år siden var de som regel ikke interessert, så noe har tydeligvis skjedd. Det har blitt penger å tjene, tror jeg vi slår fast. Det har oppstått et marked, og det koker og syder, både på tilbudssida og blant kundene. Hvem skal en velge til å tegne hagen slik at familien trives enda bedre på den grønne flekken sin? Jeg har ikke noe standardsvar på det, for det er mest av alt et spørsmål om god kommunikasjon mellom hageplanlegger og hageeier. Stilen til landskapsarkitekter er ofte påvirket av den minimalistiske arkitekturstilen som er på moten, mens andre faggrupper kan gå for en mer ornamentert stil. Men de beste hageplanleggerne er de som makter å gi hagene sitt personlige preg og likevel velge den stilen som passer til stedet. Ja, blir du ikke lei av folk som bare virrer rundt etter det siste som gjorde inntrykk på dem?

Tilslutt en ting som forundrer meg. Da jeg gikk gjennom alle (?) som tegner hager la jeg merke til at nesten ingen oppgir hva dette koster. Ikke spesielt kundevennlig., spør du meg. Dette i motsetning til alle andre land jeg har sett nærmere på. Til og med svenskene er nøye med å oppgi priser. Men vi nordmenn har visst en skyhet på det økonomiske området som andre folkeslag forbeholder helt andre sider av sin eksistens.

Idyllen på fjellhylla

Slik skal det bli!

Fantastisk beliggenhet i sørskråning under en fjellknaus – helt usjenert og med utsikt over byen. Hagen har en gang i tida vært dominert av epletrær, men med små muligheter for arbeidsfritt uteliv. Nå var frukthagen forfalt og blitt til en kjedelig grasbakke med avfeldige trær. Hagen oppfylte ikke moderne krav til uteplasser, skjerming og interessante detaljer. Det var lett å gjøre noe med disse tingene når terrenget gav meg så mye å spille på. Høydeforskjellene gir av seg sjøl en oppdeling i hagerom med stier, trapper og murer mellom. Ombygging av huset underletter denne transformasjonen. Huset blir koblet sammen med hagen. Foruten bruk av hekker var plantevalget viktig. Her er en liste over plantene som jeg anbefalte:

 

Panorama - "før-situasjonen"

Dette var utgangspunktet

Hageplanen ser du her. Klikk!

Gammel hage blir bygd om

Hagetegninga

Garasjeinnfarten

Her kommer garasjen

Utgangspunktet var helt allminnelig; Stor, nybygd terrasse, garasjeplaner, tilfeldig plasserte busker og trær, mesteparten av tomta lite tilgjengelig. Hagen var  en typisk 60-tallshage som var kommet til veis ende og den trengte en grundig makeover. Mye enklere oppgave enn det som møter meg på de fleste nyere boligfelt for her var det både skikkelig jord og litt størrelse på tomta. Terrassen og den påtenkte garasjen var sånn som de var, men alt det andre kunne jeg ta fatt i og få til å bli en helhet. Kanadahemlokken og alperipshekken, f.eks. var det bare å stamme opp litt eller skjøte på, så ble de fine elementer i den nye hagen. Nå er også plantene i jorda og garasjebygginga igang. Så får vi se om planen min fungerer like bra som på papiret